Det Norske Akademis Ordbok

komp

komp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kompet, komp
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kompet
ubestemt form flertall
komp
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av akkompagnement
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk, muntlig
 akkompagnement i pop- og jazzmusikk
EKSEMPEL
  • synge med komp
SITATER
  • tegne takten med din hånd for en bass og hele kompet til din blues
     (Gunnar Bull Gundersen Skål, blues 13 1972)
  • elektriske instrumenter i kompet
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 25 1987)
  • dere kan ennå få kompet litt tightere
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 74 1987)
  • pianospillet var … så gutsy at det ga masse liv til det programmerte kompet
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 143 1997)
  • ingen sang. Bare komp
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 94 2009)
2 
musikk, muntlig
 gruppe som spiller slikt akkompagnement
SITAT
  • i et poporkester består «kompet» vanligvis av bass og trommer, samt piano og/el. gitar
     (Nordstrands Blad 1963/24/5/4)