Det Norske Akademis Ordbok

akkompagnere

akkompagnere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLakkompagnerte, akkompagnert, akkompagnering
preteritum
akkompagnerte
perfektum partisipp
akkompagnert
verbalsubstantiv
akkompagnering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[akompanje:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk accompagner 'ledsage, følge'
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 ledsage (en stemme eller et instrument) med ett eller flere underordnede instrumenter eller én eller flere stemmer
 | jf. kompe
SITATER
  • [Ole Bull] fik sin violin til at synge med fløitetoner og til at akkompagnere sig som en guitar
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 271)
  • barnebarnet Guri … akkompagnerte på flygel i Prøysens «Trassvisa hennes Tora»
     (Adresseavisen 15.11.2006/46)
  • senere på dagen sørget Solid Comfort for at dansegulvet fyltes opp akkompagnert av deres særegne stil med glitrende riff på gitar og horn
     (rb.no (Romerikes Blad) 02.08.2014)
2 
overført
 ledsage med lyd eller noe annet
SITATER
  • det var som en Tappenstreg om Ørene paa dem, akkompagnered af Pasops vilde Gjøen
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 175)
  • [mens musikerne] fremførte Våren av Edv. Grieg, akkompagnerte kuene med iherdig rauting
     (Østlandets Blad 1968/36/1/1)
  • også i år vil nyttårsnatten lyse i rødt, grønt, gull og sølv, akkompagnert av spraking og smell
     (Bergens Tidende 27.12.2002/8)
  • etterpå kom den norske blåmuggosten «Kraftkar», akkompagnert av surølgelé og smuler av havrekjeks
     (Bergens Tidende 13.02.2015/39)