Det Norske Akademis Ordbok

affektere

affektere 
verb
BØYNINGaffekterte, affektert, affektering
UTTALE[afekte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin affectare 'strebe etter, simulere', avledet av afficere; jf. affisere; i denne betydningen jf. engelsk affect
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 late som (på en tilgjort, unaturlig måte)
; gi seg mine av
 | se affektert
EKSEMPLER
  • han affekterte å være skjønner
  • affektere interesse
SITATER
  • affektere en beundring, der ofte modsiges af de afspændte miner
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 141)
  • sitte og affektere for de andre at du er grepet
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 164 1915)
2 
berøre
; ramme
; affisere
SITATER
  • men det «affekterer» henne ikke det minste, som fru Kristoffersen pleier å si
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 43 1954)
  • krig er noe som hender andre steder, det affekterer oss ikke
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 241 1987)
  • å bli intervjuet til den artikkelen har ikke affektert meg på noen måte
     (A-magasinet 21.12.2007/34)
  • rundt 400 millioner mennesker er affektert av forørkningen
     (Aftenposten 18.01.2008/6)