Det Norske Akademis Ordbok

affisere

affisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLaffiserte, affisert, affisering
preteritum
affiserte
perfektum partisipp
affisert
verbalsubstantiv
affisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[afise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin afficere 'påvirke, gjøre inntrykk på'; sammensatt av a-, se ad, og ficere, av facere 'gjøre'
BETYDNING OG BRUK
innvirke på
; gjøre inntrykk på
; påvirke
SITATER
  • [huslæreren] holder gode miner og forsikrer, at det ikke skal afficere ham det mindste
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 62 1865)
  • han [kan ikke lenger] nyse uten at [samvittigheten] afficeres og anklager ham
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 216)
  • fru Schumann … seer nervøs afficeret ud
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 112)
  • de tydelige sykdomssymptomene talte for at disse organene var affisert
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 158 1972)
  • dette skyldes gjerne at mangelen på søvn affiserer funksjonsnivået på dagtid
     (Bergens Tidende 15.12.1998/24)
  • hallen er ikke isolert, men det så ikke ut til å affisere tilskuerne, som holdt varmen ved å stue seg sammen
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 11.12.2000)
  • akkurat som i 2011 viser Larvik HK at problemer utenfor banen ikke affiserer prestasjonene på banen
     (Østlands-Posten 02.02.2015/12)
UTTRYKK
ikke la seg affisere
ikke la seg påvirke, ikke la seg skremme
  • kobberne lod sig ikke afficere av veiret
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 245 1903)
  • jeg lar meg ikke affisere av overskrifter i avisene
     (VG 05.07.1976/21)
  • noen hever stemmen, og det kjeftes fra et av nabobordene. Min samtalepartner lar seg ikke affisere
     (Adresseavisen 22.12.2012/del 2/20)