Det Norske Akademis Ordbok

Aktiva

19 treff

  • balanseregning

    substantiv oppstilling av balanse i aktiva- og passivaposter med totalsum for hver hovedgruppe (aktiva, gjeldsposter og egenkapital) jf. balansekonto ...
  • passivum

    substantiv gjeldspost (i regnskap), i motsetning til aktivum, det man taper i motsetning til aktiva ...
  • forretningsbokføring

    substantiv del av bedriftsregnskap som registrerer utgifter og inntekter, aktiva og passiva ...
  • aktivum

    substantiv enhver av de forskjellige verdier, eiendeler som tilsammen utgjør en formue, det man vinner til forskjell fra passivum, noe som regnes som en fordel eller som kan bli til nytte...
  • finansforvaltning

    substantiv det å forvalte, ha hånd om en bedrifts eller (især) en offentlig institusjons finanser (især det å forvalte finansielle aktiva) ...
  • aktivpost

    substantiv regnskapspost som viser aktiva til forskjell fra passivpost ...
  • kundefordring

    substantiv (utestående, uoppgjort) fordring, pengekrav på kunde ...
  • balansevurdering

    substantiv vurdering av hvilke verdier man (ved opp- eller nedskrivning) skal gi aktiva- og passivapostene i årsbalansen ...
  • fellesbo

    substantiv felleseiendom jf. bo ...
  • aktivator

    substantiv person, kraft som aktiverer, stoff som i liten mengde tilsettes en katalysator for å øke virkningen av den ...
  • markokse

    substantiv to år gammel okse ...
  • aktivaside

    substantiv venstre side i status (balanse) i regnskap, som viser foretakets aktiva, til forskjell fra passivaside, positiv side ...
  • bokføre

    verb innføre som post i bok, i regnskap, registrere ...
  • likvid

    adjektiv som lett kan omsettes i penger, som har tilstrekkelig av øyeblikkelig disponible, lett omsettelige betalingsmidler, som står vokalene nær og lett kan få vok...
  • investor

    substantiv person, selskap som investerer ...
  • balanse

    substantiv vektskål, vektstangsystem i maskiner, f.eks. i ur tilstand av likevekt mellom krefter som er rettet mot hverandre, evne til å holde balansen, situasjon eller tilstand hvor...
  • balansere

    verb holde balansen (mens man går på et krevende underlag), manøvrere mellom forskjellige, ofte motstridende interesser, være nær ved å komme i vanskel...
  • bo

    substantiv oppholdssted, (målfelt) i curling en persons samlede eiendom (jordeiendom og det som hører til den), formuesmasse (kompleks av eiendeler, rettigheter og forpliktelser), ...
  • status

    substantiv stilling, sosial anseelse, regnskapsmessig oppstilt oversikt over aktiva og passiva (som viser en bedrifts økonomiske stilling), (oversikt over) tingenes tilstand(nåv&...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt