Det Norske Akademis Ordbok

"øverste myndighet"

9 treff

  • skytterting

    substantiv ting, øverste myndighet for det frivillige skyttervesen ...
  • idrettsting

    substantiv ting, forsamling med øverste myndighet for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité ...
  • maktfullkommen

    adjektiv som (alene) har den øverste myndighet, som tiltar seg for stor makt ...
  • overrett

    substantiv domstol som tjener som mellomledd mellom underrett og høyesterett, og med funksjon som ankeinstans, øverste myndighet jf. rett ...
  • overstyre

    substantiv øverste styre, ledelse av en virksomhet, øverste myndighet, f.eks. over et folk, en stat ...
  • fylkesting

    substantiv ting for et helt fylke, som opprinnelig sammen med en valgt høvding utgjorde øverste myndighet på dette nivået, øverste politiske organ i en fylkesko...
  • overhode

    substantiv øvre, øverste del av hodet, person som leder, har øverste myndighet i gruppe, organisasjon, stat e.l. jf. hode ...
  • sentral

    adjektiv som ligger i midten (av et område), især i sentrum, som utgjør eller gjelder en instans eller et sted som er midtpunkt for virksomhet eller aktivitet, har den &osla...
  • hold

    substantiv det å holde(s), (noe som gir) tak, feste, det at frisyre holder seg, bevarer fasongen, det å drive med avl av husdyr, det å avholde, forestå (seremoni, arrange...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt