Det Norske Akademis Ordbok

overrett

overrett 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av over- og rett
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 domstol som tjener som mellomledd mellom underrett og høyesterett, og med funksjon som ankeinstans
2 
foreldet eller arkaiserende
 øverste myndighet
 | jf. rett
SITAT
  • fristater og egenrådige områder styrt av lensherrer som bestred kongens overrett
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 28 1989)