Det Norske Akademis Ordbok

overhode

overhode 
substantiv
UTTALE[å:`vərhodə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter tysk Oberhaupt
BETYDNING OG BRUK
1 
øvre, øverste del av hodet
SITAT
2 
person som leder, har øverste myndighet i gruppe, organisasjon, stat e.l.
 | jf. hode
EKSEMPLER
  • familiens overhode
  • paven er Den katolske kirkes overhode
  • statens overhode
SITATER
  • [Isak] var jo selve manden og overhodet, alles værn
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 217 1917)
  • begge overhoderne [for bedriften] var til stede
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 254 1916)
  • ættehøvdingen var både politisk og religiøst overhode
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • keiseren utpeker sine ministre og deres overhode, rikskansleren
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)