Det Norske Akademis Ordbok

øskje

øskje 
substantiv
BØYNINGen; øskjen / øskja, øskjer
UTTALE[ø`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. islandsk eskja, askja (oblik form öskju) og færøysk eskja; beslektet med ask og eske
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 eske av tynne treplater
 | jf. smørøskje
SITATER
  • [hun tar] kurv og øsje og gaar
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 291 1904)
  • ost og smør i en liten øskje
     (Kristian Østberg Seterbruket i Norge 41 1930)
  • [gjestebommen] tilhører en stor gruppe gjenstander hvor sidene dannes av et forholdsvis tynt bordstykke som vi gjerne kaller en vek eller en trøsk, og som man bøyer sammen til en rund eller oval laup, tine, øskje eller bomme
     (Hilmar Stigum Vår fedrearv 48 1957)
     | jf. gjestebomme, vek, trøsk, laup, bomme
  • han tok stokkene forsiktig fra hverandre og la spikerne omstendelig i en øskje
     (Sigurd Hoel Trollringen 69 1958)
  • far og sønn [ble] sittende og prate over en øskje med øl
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 69 2003)