Det Norske Akademis Ordbok

ørken

ørken 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ørkenen, ørkener
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ørkenen
ubestemt form flertall
ørkener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø´rk(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form ørken, omdannelse av gammeldansk øthken, trolig avledet av stammen i øde; jf. også formen ørk
BETYDNING OG BRUK
1 
vidstrakt slette- eller høyland, ofte med store sammenblåste sanddyner, som av mangel på nedbør eller vann har liten eller ingen vegetasjon, lite dyreliv og er ubeboelig for mennesker
 | jf. sandørken
EKSEMPEL
  • en oase i ørkenen
SITATER
  • israelittene kom til Sinai-ørkenen i den tredje måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, på nymånedagen
     (2 Mos 19,1)
  • så sier Herren: Jeg husker din ungdoms troskap, din kjærlighet som brud, da du [dvs. Jerusalem] fulgte meg i ørkenen, i et land der ingen kan så
     (Jer 2,2)
  • da skal ørkenen bli til en frukthage
     (Jes 32,15)
  • ørknens hvinende sandflugt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 44)
  • overført, poetisk
     
    verdens vold og harme har lagt en ørken mellem dem
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 178)
  • ørknens gule slette
     (Henrik Ibsen Digte 151 1875)
  • én [sorg] mere blir bare som et sandkorn i Saharas ørken
     (Olaf Hansson Oplevelser og humoresker 3 1912)
  • om jeg stod i ørkenen med tusen mil sand og millioner stjerner over mig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 55)
  • et enebo i øde ørkenen
     (Sigrid Undset Caterina av Siena 42 1951)
  • de har marsjert gjennom ørkenen i dagevis
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus 169 2003)
  • livet ble en ørken
     (Ole Paus Pauspoeten 119 2020)
     | i visen «Bad Connection»
UTTRYKK
være som en røst i ørkenen
 (etter Matt 3,3)
være alene om å forkynne noe (og bli møtt av likegyldighet)
  • uten venskabelighed vil al Deres tale henveires som røst i ørkenen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 38 1907)
ørkenens skip
se skip
2 
overført
 vidstrakt, øde, mennesketomt område
; ødemark
; utmark
 | jf. fjellørken, steinørken, isørken
SITATER
  • kjærligheden til jordens ørkner forplanted Eden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 63)
  • hvad leve de af her i ørkenen disse millioner skabninger
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 116 1858)
  • de hadde git mig lov til at gaa ut i ørkenen for at faste og bede
     (Sigrid Undset Kransen 86 1920)
     | i fjellet
  • vi ruller ind i den store norske ørken [dvs. Hardangervidda]
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 47)
3 
overført
 bebyggelse som ved sin goldhet og ensformighet kan minne om en ørken
 | jf. betongørken, steinørken
EKSEMPEL
  • den moderne storbys ørken