isørken
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd ørken
BETYDNING OG BRUK
vidstrakt, øde område (dekket) av is
SITATER
-
hun gik gjennem isørkener, sandørkener og bjergkløfter
-
isørkenens uhyre vidder, dens kulde, dens umenneskelige renhet
-
større og mer erfarne jegere enn jeg hadde … blitt stående lammet av skrekk ved et uventet møte med isørkenens konge [dvs. isbjørnen]