Det Norske Akademis Ordbok

"å forakte"

9 treff

  • forakte

    verb anse som noe man ikke behøver å ense eller gi seg av med, betrakte (noe) som usselt, uverdig jf. ringeakte ...
  • non contemnendus

    substantiv tredje karakter (dårligste ståkarakter) ved universitet ...
  • koreansk

    adjektiv som gjelder Korea og koreanere eller som kommer fra Korea jf. nordkoreansk og sørkoreansk ...
  • forakt

    substantiv det å forakte, jf. ringeakt, det å være foraktet, gjenstand for nedsettende, foraktfull vurdering (dom) eller omtale ...
  • katarsis

    substantiv (sjelelig) renselse, lutring, følelsesmessig frigjøring som man kan oppnå gjennom plutselig innsikt i sine egne, skjulte sjelelige konflikter ...
  • proporsjonal

    adjektiv som samtidig varierer slik at forholdet mellom dem er konstant, som danner ledd i en proporsjon, forholdsmessig jf. disproporsjonal ...
  • katt

    substantiv dyr i kattefamilien med smidig kropp, godt nattsyn, god hørsel og klør som kan trekkes inn, især holdt som kjæledyr og for å jakte på rotter og m...
  • liten

    adjektiv, adverb som har (forholdsvis) ubetydelig størrelse eller omfang, som har (forholdsvis) beskjeden utstrekning i tid eller rom, som inneholder, består av eller utgjør en (fo...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt