Det Norske Akademis Ordbok

forakt

forakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forakten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forakten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåra´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk voracht
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forakte
; nedsettende, foraktende tanke eller mening om noe
 | jf. ringeakt
EKSEMPLER
  • avvise med forakt
  • dommeren mente siktede viste forakt for retten
  • nære forakt for noen
SITATER
  • taus foragt er jo også en hævn
     (Henrik Ibsen Catilina 49 1875)
  • hvor lidet denne retskafne mand dog fortjente at sidde bøjet under folks foragt
     (Jonas Lie Rutland 161 1880)
  • [NN] har et eget uttrykk for forakt
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 135 1932)
  • [NN] er en sørgelig lunken herre, uten kraft i sin vrede, uten glød i sin forakt
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 175)
  • hårreisende sentimentalitet, barske mannfolkreplikker, dum klisjéstabling og et knapt budsjett avslører en forakt for publikum som er uhyrlig
     (Aktuell 1972/nr. 47/47)
     | i filmanmeldelse
  • behovet for å karakterisere sin egen person som dannet ved å spille ut snobbistisk forakt for det folkelige
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 191 1986)
  • jeg [leste] verker om nazismen i Tyskland, om den hemningsløse kynismen som preget systemet og om forakten for annerledestenkende
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2 
litterært, foreldet
 det å være foraktet
SITAT
  • hvad er kampens frugter? Foragt og skændsel
     (Henrik Ibsen Catilina 61 1875)
3 
litterært
 gjenstand for nedsettende, foraktfull vurdering (dom) eller omtale
SITAT
  • [Jeg, Messias er] menneskers spott og folks forakt
     (Sal 22,7; 2011: spottet av …, foraktet av)