Det Norske Akademis Ordbok

forakte

forakte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforaktet, foraktet, forakting
preteritum
foraktet
perfektum partisipp
foraktet
verbalsubstantiv
forakting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåra´ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorachten
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 anse som noe man ikke behøver å ense eller gi seg av med
; slå vrak på
SITATER
  • la ingen forakte deg fordi du er ung
     (1 Tim 4,12)
  • pass dere [dere troende] for å forakte en eneste av disse små!
     (Matt 18,10)
UTTRYKK
ikke å forakte
ikke til å slå vrak på
; (ganske) godt
  • trods alt hadde de en fin og fornem kultur paa sin vis, det er da ikke at foragte
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 222 1919)
  • skuffet blir vi støtt i våre bestrebelser. Men andres fiasko er heller ikke å forakte
     (Ebba Haslund Født til klovn 175 1977)
2 
betrakte (noe) som usselt, uverdig
; se ned på (noen)
 | jf. ringeakte
EKSEMPEL
  • forakte feighet og hykleri
SITATER
  • de håner og foragter mig
     (Henrik Ibsen Catilina 28 1875)
  • du skammer dig over os, – foragter os
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 47 1896)
  • hans smale munn kruset sig til et foraktende smil
     (Ronald Fangen Mannen som elsket rettferdigheten 272 1934)
  • Geir foraktet middelklassen og middelklassens verdier
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 544 2009)
  • også den som er melaninrik kan forakte melanin
     (Guro Sibeko Rasismens poetikk 43 2019)