Det Norske Akademis Ordbok

"å blomstre"

16 treff

  • daglengde

    substantiv tid fra soloppgang til solnedgang ...
  • blomstergjedde

    substantiv stor, gammel gjedde som leker om forsommeren når engene begynner å blomstre jf. isgjedde ...
  • blomstren

    substantiv det å blomstre ...
  • blomstringsevne

    substantiv evne som en plante har til å blomstre ...
  • huldreblom

    substantiv flerårig plante i orkidéfamilien med korallformet jordstengel (har ikke rot) og opprett, klorofyllfri stengel med noen få blekgule blomster vitenskapelig navn Epipo...
  • bajonettplante

    substantiv (stue)plante i slekten bajonettplante med lange, bajonettlignende blad, vitenskapelig navn Sanseviera trifasciata, slekt i agavefamilien av planter med tykke, bajonettlignende, neste...
  • orkidébarn

    substantiv barn som er svært følsomt og sensitivt for ytre stimuli ...
  • bakkehell

    substantiv bakkeskråning ...
  • blåregn

    substantiv klatrende (pryd)busk i erteblomstfamilien med finnete blad og blåfiolette eller hvite blomster i hengende klaser vitenskapelig navn Wisteria sinensis ...
  • mugne

    verb bli muggen, bli muggen, gretten ...
  • mimose

    substantiv plante i slekten mimose, slekt i mimosefamilien av urter, busker og trær med dobbelt likefinnede blad og blomster i små hoder sterkt duftende, blomstrende gren av akasie ...
  • avblomstre

    verb bli ferdig med å blomstre, jf. blomstre av, miste sin friskhet og fyldemiste sin skjønnhet og ungdommelighet ...
  • blomstre

    verb stå med utsprungne blomster, være i eller komme til full, sunn og rik utvikling, jf. blomstringstid, full av retoriske bilder ...
  • våres

    verb bli vår, begynne å få løv eller spire om våren ...
  • halvdød

    adjektiv halvt død, nesten folketom ...
  • frukt

    substantiv kjøttfull, saftig og spiselig plantedel (som i regelen er en virkelig frukt), omdannet fruktknute etter befruktningen noe som er vokst, grodd frem, grøde, frembringels...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt