Det Norske Akademis Ordbok

avblomstre

avblomstre 
verb
BØYNINGavblomstring
BETYDNING OG BRUK
1 
især i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 bli ferdig med å blomstre
; miste blomsterprakt
 | jf. blomstre av
SITATER
  • de bladrike, nettopp avblomstrede epletrærne
     (Tor Ulven Avløsning 115 1993)
  • snøklokkene er allerede avblomstret
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • [trærne] var avblomstret nå, men stod tunge av løv
     (Maja Lunde Bienes historie 216 2015)
2 
overført, især i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 miste sin friskhet og fylde
; visne
; bli falmet, svekket
SITATER
  • hof- og ridderpoesien var dengang i afblomstring
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 5)
  • jf.
     
    jeg blir uvel av å tenke på begge ytterpunktene i meg selv: Blomstringen og avblomstringen
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
2.1 
spøkefullt, især om kvinner
 miste sin skjønnhet og ungdommelighet
SITATER
  • dronningen er rank og høi og gruelig mager og afblomstret
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 96)
  • en avblomstret skjønnhet med adskillig kjærlighetsliv bak sig
     (Peter Bendow Med egen inngang 120 1933)
  • hun ser … rimelig avblomstret ut, stakkars
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)