Det Norske Akademis Ordbok

reservasjon

reservasjon 
substantiv
BØYNINGen; reservasjonen, reservasjoner
UTTALE[resærvaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin reservatio (genitiv reservationis), verbalsubstantiv til reservare, se reservere; i denne betydningen fra amerikansk-engelsk reservation
BETYDNING OG BRUK
reservering (av plass, billetter e.l.)
EKSEMPEL
  • ta sine reservasjoner
SITAT
  • han vilde absolut have en reservation … indrykket i aviserne
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 166 1887)
2.1 
sjelden
; reserverthet
SITAT
  • [grevens] åpenbare reservasjon nedstemte ikke majestetens barske morgenmunterhet
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 33 1972)
sjelden