Det Norske Akademis Ordbok

reservat

reservat 
substantiv
BØYNINGet; reservatet, reservater
UTTALE[resærva:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Reservat, fra latin reservatum, av re-; se re-; og en avledning av servare 'beholde'
BETYDNING OG BRUK
1 
landområde reservert for en folkegruppe, stamme (især for urbefolkning i Nord-Amerika)
SITATER
  • fra gammelt av hørte dette området til deres jaktmarker. Men nå var mange av dem drevet sammen i reservater
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 81 1988)
  • overført
     
    østkanten ble reservat for etablerte sosialister
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
2 
område (landområde eller sjøområde) som er fredet mot menneskers inngrep (for å bevare dyre- og planteliv)
 | jf. naturreservat, nasjonalpark
SITAT
  • alt kan være grabbet, nedkjempet, overvunnet om mindre enn 50 år, unntatt små reservater, for små til å fungere som fullverdige regnskogsystemer
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)