Det Norske Akademis Ordbok

klarne

klarne 
verb
BØYNINGklarnet, klarnet, klarning
UTTALE[kla:`rnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet (inkoativ) av klar
BETYDNING OG BRUK
intransitivt
1.1 
ofte med formelt subjekt, om atmosfære, himmel
 lysne
; bli klar(ere)
SITATER
  • dagen klarner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 15)
  • hvor himlen klarner. Hvor det lysner over havet
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 210 1877)
  • det klarnet til godveir
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 128 1930)
  • det hadde klarnet og en stjernehimmel lurte et sted over opphopne rester av skyer
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • regnet har gitt seg, i sør klarner det, himmelen er lys
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
UTTRYKK
klarne opp
om vær
 bli klarere, lysere
  • det sneet hele døgnet, men tilsidst klarnede det dog op
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 151 1858)
  • det kunne mørkne til og klarne opp igjen flere ganger i løpet av samme dag
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 91 1988)
  • over meg klarner det opp, det er synlige stjerner på himmelen
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
1.2 
overført, om blikk, ansikt, person
 lysne
SITATER
  • med klarnet blik
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 168)
  • professorens ansigt klarnede, til det straalede
     (Alexander L. Kielland Fortuna 112 1884)
1.3 
bli klar, ferdig
EKSEMPEL
  • kaffen står og klarner
1.4 
om sanseinntrykk, tenkeevne e.l.
EKSEMPEL
  • inntrykkene må få tid til å klarne
1.5 
om sammenheng, situasjon e.l.
 bli klar(ere), (mer) forståelig
SITAT
  • bildet klarner og hendelsene begynner å danne et mønster
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
UTTRYKK
begynne å klarne (for noen)
med formelt subjekt
 begynne å forstå (en sammenheng)
  • for gamle Taraldsen begyndte det at klarne; men strax efter blev han igjen ganske forvirret
     (Alexander L. Kielland Fortuna 254 1884)
  • det begynner så smått å klarne for meg
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 393 1989)
transitivt
2.1 
gjøre klar(ere), ren(ere)
SITAT
  • han blunker hardt noen ganger for å klarne synet
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
2.1.1 
overført, om stemme, strupe
 gjøre klar(ere)
SITAT
  • han [kremter] for å klarne stemmen
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
2.2 
om sanseinntrykk, tenkeevne e.l.
SITATER
  • man skulde fornuftigvis anta at rangel ikke akkurat klarnet hjernen
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1934/16/10/4)
  • så ristet han på hodet og knep øynene sammen som for å klarne tankene
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 99 1999)
  • kaffe hjalp litt. Det klarnet hodet
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
  • hun vil … rusle en tur for seg selv og klarne hodet
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 186 2016)
2.3 
om begrep, sammenheng e.l.
 bringe klarhet i
; klare
EKSEMPEL
  • foredraget klarnet begrepene
SITAT
  • det er en ligefrem pligt mod sandheden, engang at faa det rette forhold klarnet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 264)
2.4 
sjelden
 gi klare, faste former
SITAT
  • studentertogene begyndte at klarne og styrke den skandinaviske tanke
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 260)