støvle
verb
BØYNINGstøvlet, støvlet, støvling 
preteritum
støvlet
perfektum partisipp
støvlet
verbalsubstantiv
støvling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø`vlə]
ETYMOLOGI
avledet av støvel
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
gå tungt og trampende (som) med støvler
| jf. tøfle
SITAT
-
lange røfter måtte vi støvle oss frem mellem tuer og sten(Aftenposten 18.03.1932/3)