Det Norske Akademis Ordbok

riksmålet

14 treff

  • riksmålsagitasjon

    substantiv agitasjon for riksmålet ...
  • riksmålsvennlig

    adjektiv som er vennlig stemt overfor riksmålet (uten å kjempe aktivt for det) ...
  • riksmålsord

    substantiv ord, ordform brukt i riksmålet ...
  • riksmålsk

    adjektiv som er tilhenger av eller hører til riksmålet ...
  • gloseforråd

    substantiv ordforråd ...
  • samform

    substantiv ord- eller bøyningsform som er felles for bokmål og nynorsk jf. samnorsk ...
  • kontokurant

    substantiv løpende regning, kontoutskrift ...
  • riksmålsmann

    substantiv mann som er tilhenger av, kjemper for riksmålet, til forskjell fra samnorskmann, mann som bruker riksmål i dagligspråket jf. bokmålsbruker ...
  • altdominerende

    adjektiv mer fremtredende enn alt annet ...
  • skjenselstid

    substantiv tid, periode preget av skjensel ...
  • riksmål

    substantiv riksspråk, offisiell språkform utviklet i Norge på 1800- og 1900-tallet med utgangspunkt i den dansk-norske språktradisjon (dansk skrift og norsk tale) og ret...
  • utillatelighet

    substantiv det å være utillatelig, ulovlig, det å være utillatelig, moralsk uheldig, utillatelig handling, opptreden e.l. ...
  • kluss

    substantiv det å klusse, klatter, flekker av blekk, farger e.l. som er sølt utover en skriveside, tegning e.l. det å klusse, tukling, overdreven degging vanskelighet(er) ...
  • undergå

    verb gå under, være, bli gjenstand for, gjennomgå (en forandring, utvikling e.l.)gjennomgå, oppleve (noe tungt eller vondt) ...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt