Det Norske Akademis Ordbok

kontokurant

kontokurant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kontokuranten, kontokuranter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontokuranten
ubestemt form flertall
kontokuranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntokura´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk contocorrente 'brukskonto', med påvirkning av kurant
BETYDNING OG BRUK
1 
handel
 løpende regning
; mellomregning
SITATER
  • han [kommer] hjem fra kontoret, fakturaene og kontokurantene
     (A-magasinet 09.03.1929/12)
  • [Olav Duuns landsmål] har ikke ord for kontokurant og inflation og konkurs – det har vel ikke riksmålet heller, og godt var det, om vi greiet os uten
     (Willy Dahl Arnulf Øverland 119 Arnulf Øverland 1989)
2 
kontoutskrift