Det Norske Akademis Ordbok

planetenes

10 treff

  • ringfjell

    substantiv ringformet fjelldannelse først observert på Månen, senere på Merkur, Venus og Mars og på planetenes måner ...
  • heliometer

    substantiv astronomisk instrument brukt til å måle Solens (og planetenes) diameter eller kortere avstander på himmelen ...
  • aeronomi

    substantiv vitenskap om fysiske og kjemiske prosesser i planetenes atmosfære ...
  • planetgir

    substantiv girsystem som muliggjør inn- og utkobling av driften uten at girhjulene tas ut av inngrep ...
  • deferent

    substantiv sirkel, med Jorden som sentrum, som dannes av sentrum i planetenes episykler når planetene beveger seg rundt Jorden ...
  • konfigurasjon

    substantiv en gjenstands ytre form, planetenes stilling i forhold til hverandre, måten som atomene i et molekyl er plassert på i rommet, sammenstilling av enkelte forestillinger, ...
  • astrologi

    substantiv læren om en mulig sammenheng mellom himmellegemenes bevegelser og begivenheter på jorden ...
  • konstellasjon

    substantiv stjernebilde, stjernenes (især planetenes) stilling til Solen eller til hverandre innbyrdes på et bestemt tidspunkt, stilling som noen (elementer, enheter, personer) til...
  • gjennomgang

    substantiv det å gå, bevege seg gjennom noe, mellomtilstand av kortere varighet som fører over til en ny tilstand passasje av et himmellegeme over et annet (slik som den sees ...
  • viss

    adjektiv som er helt sikker (på) eller overbevist (om noe), motsatt uviss, som man kan ha fast og urokkelig tillit til, som man er eller føler seg sikker på å få...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt