konfigurasjon
substantiv
UTTALE[kånfiguraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin configuratio (genitiv configurationis), verbalsubstantiv
til configurare 'forme, danne
av eller etter'
BETYDNING OG BRUK
1
en gjenstands ytre form
; måten som denne form er satt sammen på
2
astronomi
planetenes stilling i forhold til hverandre
3
kjemi
måten som atomene i et molekyl er plassert på i rommet
4
litterært
sammenstilling av enkelte forestillinger, begreper e.l.
til et helt, fast system
SITAT
-
konfigurasjoner av dogmer
5
IT
datamaskinsystems sammensetning (prosessortype, størrelse
på internhukommelse og ytre lager, antall terminalinnganger og kommunikasjonsporter,
tilkoblingsmuligheter osv.)