Det Norske Akademis Ordbok

ministre

16 treff

  • ministerråd

    substantiv møte, råd av et lands fungerende ministre, råd, møte av ministre eller statsråder fra flere land ...
  • ministerveksel

    substantiv skifte av minister, ministre jf. veksel ...
  • ministerrådsmøte

    substantiv råd, møte av ministre fra flere land jf. ministerråd ...
  • ministerskifte

    substantiv skifte av minister (eller ministre) jf. regjeringsskifte ...
  • ministrere

    verb gjøre tjeneste som ministrant ...
  • slottsmiddag

    substantiv (offisiell) middag, større formelt middagsselskap på et (kongelig) slott ...
  • bestikkelig

    adjektiv som kan bestikkes jf. ubestikkelig ...
  • delegasjon

    substantiv samling utsendinger som handler på vegne av en sammenslutning, stat e.l. ...
  • handelsbetjent

    substantiv betjent som har som oppgave å ekspedere kunder ...
  • overhode

    substantiv øvre, øverste del av hodet, person som leder, har øverste myndighet i gruppe, organisasjon, stat e.l. jf. hode ...
  • skolegutt

    substantiv gutt som går på skole ...
  • gjemsel

    substantiv det å gjemme(s) eller gjemme seg, lek som består i at alle gjemmer seg, unntatt én deltager, som skal finne de andre, gjemmested ...
  • karikatur

    substantiv fremstilling, skildring hvor karakteristiske trekk hos den eller det som skildres, er gjengitt på komisk, latterliggjørende overdreven måte, person, gjenstand, for...
  • integritet

    substantiv det å forbli hel, udelt, person eller institusjons evne og vilje til å handle selvstendig, ærlig og redelig uten å ta hensyn til uvedkommende, utenforliggende...
  • regjering

    substantiv det å regjere, styretid, kollegium av personer (statsråder, ministre) som har høyeste utøvende myndighet i et land jf. ministerium, statsråd ...
  • kavaler

    substantiv adelsmann (i hofftjeneste), beleven og galant (ung) herre, mannmann som har en kvinne til bords eller danser med en kvinne (i selskap, på ball e.l.), kvinnes kjæreste ell...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt