Det Norske Akademis Ordbok

karikatur

karikatur 
substantiv
BØYNINGen; karikaturen, karikaturer
UTTALE[karikatu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk caricature, fra italiensk caricatura 'overlessing; overdrivelse'; jf. karikere
BETYDNING OG BRUK
1 
fremstilling, skildring hvor karakteristiske trekk hos den eller det som skildres, er gjengitt på komisk, latterliggjørende overdreven måte
EKSEMPEL
  • tegne karikaturer
SITATER
  • Ibsen og hans forsvarere ble møtt med … en mengde parodier, karikaturer og vitsetegninger
     (Tore Rem Henry Gibson/Henrik Ibsen LBK 2006)
  • [han] skisset noen enkle karikaturer på servietter. Av ministre og andre
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
2 
litterært
 person, gjenstand, forhold fremstilt som et grotesk, forvrengt motstykke til det vanlige eller ideale
; vrengebilde
SITATER
  • silenen er en skøn figur, en dranker hans karrikatur
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 25)
     | jf. silen
  • tiden må først få krænget sig om til sin egen karrikatur
     (Henrik Ibsen Digte 136 1875)
  • en karikatur av et mannfolk
     (Dagbladet 1931/257/9/1)
  • loven [ble] utvannet til en karikatur av seg selv
     (Verdens Gang 04.07.1946/4)
  • nei, ikke karikatur, å, hadde de enda gjort han til en karikatur. Men de gjorde han til en Stakkar
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 40 1984)
2.1 
overført
 grotesk, latterlig person
SITATER
  • en af omgangsskolemesterne … var en lang mager carricatur med klemmebriller og knudeparyk
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 36)
  • hele manden blev en utrolig karrikatur
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 5 1923)