Det Norske Akademis Ordbok

kolliderer

14 treff

  • sidekollisjon

    substantiv det at to kjøretøyer kolliderer ved at det ene kjører inn i det andre fra siden jf. frontkollisjon, møtekollisjon ...
  • antipartikkel

    substantiv partikkel som teoretisk skal finnes til enhver elementærpartikkel ...
  • frontkollisjon

    substantiv det at to kjøretøyer kolliderer ved å kjøre frontene rett mot hverandre jf. møtekollisjon, møteulykke ...
  • flyulykke

    substantiv ulykke hvor fly styrter, krasjlander eller kolliderer i luften ...
  • bymening

    substantiv alminnelig mening, oppfatning i en by ...
  • møteulykke

    substantiv trafikkulykke hvor møtende kjøretøyer kolliderer jf. frontkollisjon ...
  • kollidere

    verb støte sammen, jf. frontkollidere, komme i strid, i konfliktfinne sted samtidig med ...
  • ortofon

    adjektiv som stemmer med riktig uttale, som retter seg etter, samsvarer med uttalen ...
  • gammaglimt

    substantiv intenst glimt, blink i gammaområdet av spekteret, som observeres ved hjelp av elektronisk måleutstyr ...
  • ekstrovert

    adjektiv utadvendt motsatt introvert ...
  • nærhetsprinsipp

    substantiv prinsipp som går ut på at saker skal avgjøres på lavest mulig, mest mulig lokalt beslutningsnivå, eller at offentlig tjeneste skal tilbys brukerne n&ael...
  • samfunnsinteresse

    substantiv noe som utgjør en interesse, et forhold av betydning for samfunnet, interessegruppe interesse for samfunnsspørsmål ...
  • privatisere

    verb leve, opptre som privatperson, uten å utøve et yrke, gjøre til, fremstille som en privat, personlig sak, overføre fra offentlig (statlig, kommunal) til pr...
  • ku

    substantiv voksent hunndyr av storfe etter at det har fått sin første kalv, fellesbetegnelse for (besetning eller flokk av) storfe, uavhengig av kjønn eller alder, slakt (kj&...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt