frontkollisjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det at to kjøretøyer kolliderer ved å kjøre frontene rett mot hverandre
| jf. møtekollisjon, møteulykke
SITAT
-
tre personer skadet ved frontkollisjon i Y. Enebakk(Østlandets Blad 1970/150/4/3–4)