Det Norske Akademis Ordbok

kantrer

7 treff

  • selvreisende

    adjektiv som reiser, snur seg selv på rett kjøl igjen om den kantrer (fordi den har tung kjøl og høyt plasserte luftkasser i stavnene) ...
  • livbåt

    substantiv redningsbåt om bord på skip ...
  • kantre

    verb velte (fartøy), velte rundt, jf. kullseile, snu om til motsatt retning jf. strømkantring ...
  • styrer

    substantiv person som styrer fartøy, jf. styremann, styrmann, person som regjerer, styrer stat e.l., jf. riksstyrer, gud, guddommelig vesen som tenkes å styre verden, menneskene, ...
  • rank

    adjektiv (høy, slank og) rett(vokst), som hever seg (slankt og) rett (og kneisende), rak (og høyreist), som bærer sin kropp rak og høyreist (og dermed gir inntrykk a...
  • ustø

    adjektiv ikke (eller lite) stø, ikke (eller lite) stø jf. labil, skjelvende, ikke (eller lite) sikker (i ferdighet, kunnskap, utførelse), ikke (eller lite) fast som foreg...
  • stø

    adjektiv som er fast, sikker, som ikke lett krenger eller kantrer, jevn i styrke og retning, rett, fast og jevn traustkarakterfast, som er sikker (i kunnskap eller overbevisning), feilfri ...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt