Det Norske Akademis Ordbok

stø

Likt stavede oppslagsord
stø 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstør, stødde, stødd, støing
presens
stør
preteritum
stødde
perfektum partisipp
stødd
verbalsubstantiv
støing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø:]Uttale-veiledning
VARIANTstøe
ETYMOLOGI
av norrønt styðja
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest dialektalt
 støtte opp, holde oppreist (med stolpe(r), stokk(er) e.l.)
1.1 
være, tjene til støtte, underlag e.l.
2 
støtte, hjelpe (under gang, passasje e.l.)
2.1 
støtte, holde igjen (noe som lett kan falle e.l.)
3 
lene (opp mot, opp til)
3.1 
refleksivt
 støtte seg
1 
mest dialektalt
 støtte opp, holde oppreist (med stolpe(r), stokk(er) e.l.)
SITAT
  • støtter som må støes med strevere
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 170 1926)
1.1 
være, tjene til støtte, underlag e.l.
SITATER
  • den tomme ryggsekken … støer under nakken
     (Gunnar Larsen Bull 169 1938)
  • overført
     
    noe var ens i dagene deres. Det stødde under
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 100 1943)
2 
støtte, hjelpe (under gang, passasje e.l.)
SITATER
  • stø jomfrua, du Lars! mens hun stiger ned
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 141 1883)
  • [hun] stødde ham over dørstokken
     (Magnhild Haalke Allis sønn 192 1935)
2.1 
støtte, holde igjen (noe som lett kan falle e.l.)
SITAT
3 
lene (opp mot, opp til)
SITAT
  • [hun] stødde nakken mot veggen
     (Magnhild Haalke Åkfestet 85 1936)
3.1 
refleksivt
 
stø seg
 støtte seg
SITATER
  • bedstefaren laa der i senga, stødde sig paa albuen
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 82 1919)
  • han støet sig mot ljåorvet
     (Mikkjel Fønhus Raudalsdansen 16 1924)
  • når han kom til et gatekryss og ikke lenger hadde [en husvegg] å stø seg til, så ble han rent ifra seg
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)