Det Norske Akademis Ordbok

fjelltopper

15 treff

  • polarrev

    substantiv fjellrev jf. blårev, hvitrev ...
  • snøbelagt

    adjektiv snødekket ...
  • sikteskive

    substantiv sikteplate, (metall)skive som er satt opp på utsiktspunkt og hvor fjelltopper og annet man ser er merket ut ...
  • knutshørapp

    substantiv flerårig plante i gressfamilien med mørkfiolett og sammenknepen topp med små, levende yngleplanter i stedet for blomster vitenskapelig navn Poa lindebergii ...
  • gemse

    substantiv klovdyr i oksefamilien med små, oppstående horn (som lever i Alpene og andre europeiske og asiatiske fjelltrakter) vitenskapelig navn Rupicapra rupicapra ...
  • steinvarde

    substantiv varde av oppstablede steiner ...
  • orienteringsskive

    substantiv (metall)skive som er satt opp på utsiktspunkt, og hvor fjelltopper og annet man ser, er merket ut ...
  • baun

    substantiv bål som tennes på fjelltopper for å varsle fiendtlig angrep ...
  • innføling

    substantiv det å føle seg inn (i noe) ...
  • tindebestiger

    substantiv person som bestiger krevende fjelltopper ...
  • steinbukk

    substantiv dyr i oksefamilien med brunaktig pels og store, krumme horn med trekantet tverrsnitt, vitenskapelig navn Capra ibex, (navn på) tiende stjernebilde i Dyrekretsenperson fø...
  • omgjerde

    verb sette eller danne gjerde (eller annet stengsel) om, sørge for eller danne beskyttende omgivelser eller tiltak ...
  • nasjonalfjell

    substantiv fjell med nasjonalsymbolsk betydning, fjell, mer eller mindre offisielt kåret til det mest representative og typiske for et land ...
  • forsvarer

    substantiv person som forsvarer (noe eller noen), advokat som bistår en siktet eller tiltalt under straffeforfølgningen forsvarsspiller, soldat, enhet, styrke som forsvarer seg i k...
  • gnistre

    verb kaste, sprute gnister, skinne med skarpt, spillende lys, uttrykke sterke følelser, livlighet eller høy intensitet jf. lyne ...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt