baun
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; baunen, bauner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
baunen
ubestemt form flertall
bauner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæun]
ETYMOLOGI
dansk form bavn, av gammeldansk bagn, tilsvarer norrønt bákn 'tegn,
merke'; fra gammelfrisisk bāken 'signal, ildsignal'; samme ord som beacon
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
bål som tennes på fjelltopper for å varsle fiendtlig angrep
SITATER
-
baunen lyste og budstikken løp
-
for fullt slagverk marsjerer hæren ut fra furumoene, og bak den knitrer baunene på alle vardetopper
-
Bauneveien, Bekkelagshøgda, bydel Nordstrand, fra Vardeveien til Brannfjellveien. Oppkalt etter en baune (signalbål) som tidligere var oppstilt på Ryen varde(Oslo byleksikon (2010) 68)