Det Norske Akademis Ordbok

tindebestiger

tindebestiger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd tind; annet ledd bestiger
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som bestiger krevende fjelltopper
; fjellklatrer
SITATER
  • til Turistforeningens sekretær er der fra den bekjendte tindebestiger mr. Slingsby for nylig indløbet et brevkort [hvor han skriver at Matterhorn var lettere å klatre enn Store Skagastølstind]
     (Dagbladet 04.10.1879/1)
  • Peter Wessel Zapffe … denne nærsynte tindebestiger i norsk åndsliv
     (Aftenposten 26.01.1968/4)
  • ingen mann våget seg på damen, som i tillegg til alt annet også en periode var berømt som tindebestiger
     (Sissel Lange‑Nielsen Fra kosteskaft til konebil 152 1970)
  • friluftsmannen, tindebestigeren, professoren og filosofen Arne Næss [steg] opp på podiet
     (Ketil Bjørnstad Drømmen om havet 136 1996)