forsvarer
substantiv
UTTALE[fårsva:´r(ə)r]
BETYDNING OG BRUK
1
person som forsvarer (noe eller noen)
EKSEMPEL
-
troens forsvarer
SITATER
-
overlærer Jochumsen … er barnas forsvarer(Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
-
[Bratteli ble] en sterk forsvarer for Torp(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
1.1
jus
advokat som bistår en siktet eller tiltalt under straffeforfølgningen
SITATER
-
jeg har været min egen anklager, min egen forsvarer og min egen dommer
-
blir tiltale reist under ett for to lovovertredelser, hvorav den ene gir krav på forsvarer, den andre ikke, oppnevnes det forsvarer som i så fall varetar den tiltaltes tarv for begge tiltaleposter
-
Berlusconis forsvarer … appellerte til rettens ansvarlighet(Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
-
[NN] ble høsten 2011 antatt som fast forsvarer i Høyesterett(Aftenposten 06.12.2015/29)
2
idrett
SITATER
-
de danske forsvarerne ble stadig overrumplet(Østlendingen 26.06.1950/4)
-
hun er sterk i kroppen og kan herje med de største forsvarerne(Halvor Mjaugedal Historien om Ada Hegerberg 10 2023)
3
militærvesen, i flertall
soldat, enhet, styrke som forsvarer seg i kamp
EKSEMPEL
-
forsvarerne måtte overgi seg etter en lang beleiring
SITATER
-
La sierra de Malaga med sine femten hundre meter høye fjelltopper og sitt fantastisk ville og forrevne terreng bød forsvareren alle fordeler
-
bombingen fra luften gjør at de norske forsvarerne får en langt vanskeligere jobb(Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)