Det Norske Akademis Ordbok

"falt om"

7 treff

  • geværmunning

    substantiv munning på gevær ...
  • selvdø

    verb dø av sykdom eller alderdom (og ikke bli slaktet eller avlivet på annen måte), (langsomt, stille) opphøre å virke eller eksistere ...
  • døgn

    substantiv tidsrom på 24 timer (regnet fra midnatt til midnatt), jf. dag, tid som et himmellegeme bruker på å rotere én gang rundt sin egen akse, tidsrom mellom to p&ar...
  • hals

    substantiv (den bøyelige, vribare) kroppsdelen som (på dyr og mennesker) går ut fra forkroppen (som en smalere fortsettelse av denne) og bærer hodet, nakke, halsens in...
  • rør

    substantiv vann- eller sumpplante med slank og hul stengel, gressplante med høy, stiv stengel, avskåret stengel eller stengelstykke av rør, brukt som underlag for puss p&arin...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt