brekkes

adjektiv utsatt for å knekkes, brekkes av storm motsatt stormsterk ...

substantiv elementærbok ...

substantiv det å brekkes, være brukket i toppen (særlig på grunn av tung snø) ...

adjektiv som er utstyrt med isforsterkning jf. ishud ...

substantiv gjerdesprosse jf. gjerdeski ...

interjeksjon jf. stoppe ...

substantiv liten del av noe som brekkes i smått, smuldres opp, jf. brødsmule, kakesmule, liten, ubetydelig mengdeganske liten ...

verb (ved bøyning, trykk) få til å briste, knekke(s) få til å løsne ved å bøye eller bryte, som gjør en eller flere knekk, som er...