Det Norske Akademis Ordbok

stopp

Likt stavede oppslagsord
stopp 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ståp:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
imperativ av stoppe
BETYDNING OG BRUK
brukt for å påby stans i bevegelse, handling, eller for å påkalle oppmerksomhet e.l.
 | jf. stoppe
SITATER
  • Peer Gynt: «[Jeg vil] gå min vej.» Dovregubben: «Nej, stop!»
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 79)
  • fra stavnen bød officeren «stop!»
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • han skyndte seg å trykke på en annen knott, og den stod det STOPP på
     (Anne-Cath. Vestly Ole Aleksander Filibom-bom-bom 18 1953)
UTTRYKK
si stopp
1 
gjøre innsigelser
; protestere
2 
overført
 gå i stå
; nekte å fungere
; ikke ville eller orke mer
  • motoren sa plutselig stopp
     | ville ikke gå mer
  • her var bare solide store eller små flak mellem hvilke der måtte stakes eller brekkes vei, inntil det sa stopp for videre avanse inn
     (Lars Hansen «Hvalrossen» av Tromsø 46 1929)
3 
  • her får vi si stopp for i dag