Det Norske Akademis Ordbok

krettur

krettur 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; kretturet, kretturer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kretturet
ubestemt form flertall
kretturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kre`t:ur]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som kreatur; jf. krøtter
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, dialektalt
 kreatur
SITATER
  • er du et naut og et krettur
     (Knut Hamsun Men livet lever I 169 1933)
  • sligt kretur til at løpe som denne fillegrisen, saa jeg aldrig
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 12)
  • aai som han skræmte mig, det stygge kretturet!
     (Vilhelm Krag Baldevin 86 1925)
2 
dialektalt
 krøtter
; husdyr
SITAT