Det Norske Akademis Ordbok

kjerub

kjerub 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kjeruben, kjeruber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjeruben
ubestemt form flertall
kjeruber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çeru:´b]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra hebraisk
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk
 voktende engel (utgått fra Gud)
 | jf. seraf
EKSEMPEL
  • kjeruber og serafer
SITATER
  • [Gud] drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene
     (1 Mos 3,24)
  • du som troner over kjerubene, strål fram!
     (Sal 80,2)
  • noe med form som menneskehender kunne sees under kjerubenes vinger
     (Esek 10,8)
  • brenn paradiset så keruben må flykte
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 64 1931)
  • overført, spøkefullt
     
    en ubarmhjertig kerub ved inngangen slipper inn bare de lykkelige tyve som har fått adgangskort
     (Morgenbladet 1931/388/1/5)
     | dørvakt
  • [søstrene] dukket frem av halvmørket som to nattsvarte kjeruber og sperret inngangen til lystenens have
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 318 1996)
2 
særlig kunst, kunsthistorie
 kunstnerisk fremstilt engel eller englelignende vesen (ofte i form av blid, lubben, barnlig guttefigur)
 | jf. putto
SITATER
  • døpefonten av sølv pyntet med lyrespillende kjeruber
     (Hamar Dagblad 05.08.1982/12)
  • [hun] stanser ved en liten statue, en kerub som står op ned foran oss
     (Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt 17 1997)
  • uskylden til en barokk kjerub
     (Ragnhild Brochmann Stygt og pent 26 2023)