putto
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; puttoen, putti 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puttoen
ubestemt form flertall
putti
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu´t:o]
ETYMOLOGI
fra italiensk putto 'lite barn', av latin putus 'gutt'
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie, især i renessansekunst
liten naken barnefigur (med eller uten vinger)