putto
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; puttoen, putti 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puttoen
ubestemt form flertall
putti
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu´t:o]
ETYMOLOGI
fra italiensk putto 'lite barn', av latin putus 'gutt'
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie, især i renessansekunst
liten naken barnefigur (med eller uten vinger)
SITATER
-
putti som blåser på lur
-
av utseende kan han minne om en av Rafaels putti – en mørk engel(Tore Rem Sin egen herre 20 2009)
-
jf.bleieutslett mellom de putto-lubne rumpeballene(Tina Åmodt Den andre moren 160 2023)