Det Norske Akademis Ordbok

kjøretøy

kjøretøy 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kjøretøyet, kjøretøyer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kjøretøyet
ubestemt form flertall
kjøretøyer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd tøy
BETYDNING OG BRUK
innretning til å kjøre med, f.eks. bil, buss, motorsykkel
 | jf. vogn
SITATER
  • jeg hørte kjøretøiet standse
     (Jonas Lie Faste Forland 93 1899)
  • i Karasjok er det ca 40 reineiere som har kjøpt snescooter. De benytter sine kjøretøyer på vidda
     (Finnmarksposten 07.03.1964/6)
  • teknisk svikt i kjøretøyet
     (Axel Rønning og Sjur Wergeland ABC for førerprøven 94 1976)
  • mopeden fikk en sleng og jeg mista kontrollen, kjøretøyet sklei ut i grøfta med meg under
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
  • den økende lyden av en motor fortalte at et kjøretøy var på vei mot dem
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
  • tradisjonelle angrepsmidler [for terrorangrep] som kniv, skytevåpen, improviserte eksplosive innretninger (IED-er) og kjøretøy
     (Nasjonal trusselvurdering 2026 37)
  • kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg
     (lovdata.no (Forskrift om bruk av kjøretøy) 26.02.2026)