Det Norske Akademis Ordbok

oie

oie 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoiet, oiet, oiing
preteritum
oiet
perfektum partisipp
oiet
verbalsubstantiv
oiing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av interjeksjonen oi
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 skrike oi
; huie
SITATER
  • «Så myy nivst det er i væla lel,» aajed hun
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 92 1909)
  • [fulle menn] sjanglet efter kvindfolkene, som ojet og flygtet sin vei
     (Johan Falkberget Naglerne 31 1921)
  • oje [til kreaturene] så de rekte den rette veien
     (Magnhild Haalke Åkfestet 8 1936)
2 
refleksivt
 
oie seg
 ynke seg
; jamre
SITATER
  • kvindfolk aajed og bar sig
     (Jacob B. Bull Fjeldkraker og skogstrold 16 1906)
  • [konen] jamret og ojet sig
     (Audun Hjerman Bjønn-Halvor 89 1919)
  • [det] åjet sig som et menneske i ytterste livsens nød
     (Mikkjel Fønhus Raudalsdansen 65 1924)
  • [kua] ojer og bærer sig
     (Magnhild Haalke Allis sønn 48 1935)
  • Madrids kunstelskere ojer seg … over plasseringen [av El Grecos maleri] på dette beskjedne stedet
     (Karin Sveen Klassereise 83 2000)
  • [de] oiet seg over hvor usunne de var, hvilke slikkmunner de var
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
  • Mikael akket og ojet seg
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
3 
refleksivt
 
oie seg
 nå sjelden
 rope oi av forundring
SITAT