Det Norske Akademis Ordbok

øy

Likt stavede oppslagsord
øy 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; øya, øyer
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
øya
ubestemt form flertall
øyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[øi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ey; jf. tilsvarende dansk form ø, av gammeldansk ø
BETYDNING OG BRUK
(mindre eller større) stykke land omgitt av vann på alle kanter, mindre enn kontinent og vanligvis større enn holme
EKSEMPLER
  • bo på en øde øy
  • reise til de greske øyene
SITATER
  • da vi var reddet, fikk vi greie på at øya het Malta
     (Apg 28,1)
  • maagen flyver om ø
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 27)
  • aaserne vilde som øer sig højne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 146)
  • han [Terje] røgted sin dont som lods på den yderste ø
     (Henrik Ibsen Digte 93 1875)
  • han rider sig med hende saa langt under ø
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 159)
  • heien og øjerne skjærmet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 113)
  • en uskyldig mand, ulovlig dømt, sidder for livstid paa en øde ø
     (Gunnar Heiberg Pariserbreve 131 1900)
  • fisketurer med baal og kaffekokning ute paa øerne
     (Sigrid Undset Vaaren 20 1914)
  • ei øi langt ute til havs
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 84 1919)
  • om kvelden la skibet ind under en ø i fjorden
     (Sigrid Undset Husfrue 458 1921)
  • hvad heder denne øia? roper jeg
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 71)
  • forestillingen om lyksalighed var knyttet til øer, til vestlige paradiser
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 101)
  • ø er et skjønt ord på alle sprog
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 101)
  • ungeflokken sprer sig utover øia
     (Social-Demokraten 1922/174/1/2)
     | holmen
  • en ubebodd ø
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 420 1924)
  • jf.
     
    passagerene samlet sig nu ved rekken for å iaktta isberget … – Det er sandelig en hel ø, sier franskmannen full av beundring
     (A-magasinet 23.03.1929/3 Erling Winsnes)
     | fra novellen «En nokså farlig oplevelse»
  • en morgen så vi, hildrende som øer, de luftige klare tinder av et fjell
     (Arnulf Øverland Riket er ditt 102 1934)
  • øya hildret i en dis, drømmebid og hvit
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt VI (1936–37) 133)
  • britene bryr seg så hjertens lite om verden utenfor sin egen øy
     (Arbeiderbladet 1951/53/10/2)
  • i midten av Donau er en øy, en restaurantøy
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • varmedisen over Oslofjorden gir øyene et grått slør
     (Heidi Marie Kriznik Applaus LBK 2002)
  • han kom fra ei øy ute i havet i vest
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
UTTRYKK
de lykkelige øyer
 (etter latin insulae fortunatae)
landområder som etter gamle antikke forestillinger skulle ligge langt ute i Atlanterhavet, og hvor menneskene levde i ren lykke og sorgløshet
  • det [bærer] mod syd, mod sol, mod Afrika, mod de lykkelige øer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 140)
  • jf.
     
    vi var på vei til lykksalighetens ø
     (Nils Collett Vogt Fra gutt til mann 89 1932)
1.1 
i bestemt form
 
øya
 metonymisk
 befolkningen på en øy
EKSEMPEL
  • halve øya møtte opp til arrangementet
SITAT
  • hele øya kom for å møte den gamle damplokalen Børøysund
     (nrk.no 07.07.2008)
overført
 noe som minner om en øy
; opphøyet eller frittstående del
; avgrenset område
 | jf. kjøkkenøy
SITATER
  • tee ham, aand, en jægergam, en ø i sneens hav
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 331)
  • øyer av sol
     (Gunnar Larsen I sommer 93 1932)
  • [jeg] studerer den lille øya av hår som dupper i vannskorpa
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
  • midt inne i det milevide villaområdet befant det seg en liten øy av gamle arbeiderboliger og blokker
     (Håvard Syvertsen Det skal nok gå alt sammen, men hvor hen 57 2006)
  • i dag består verden i stadig større grad av små øyer av intakt natur i landskap preget av mennesker
     (Dag O. Hessen Natur 27 2008)
  • komfyren stod på en øy midt på gulvet
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
2.1 
SITATER
  • midt i gateløpet [er det] anbragt en «øi», som det gående publikum kan redde sig op på
     (Arbeiderbladet 1929/225/1/3)
  • av hvilken grunn lot man anlegge de såkalte øer i samme gate [Bygdø allé]?
     (Morgenbladet 1934/313/2/1)
  • jf.
     Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 10 1938