Det Norske Akademis Ordbok

øye

Likt stavede oppslagsord
øye 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; øyet, øyne
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
øyet
ubestemt form flertall
øyne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[øi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form øje, av gammeldansk øghæ, tilsvarer norrønt auga; se aue; i denne betydningen etter engelsk eye
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene
1.1 
med tanke på synsevnen
1.1.1 
med verb som betegner bruk av synsevnen
1.1.2 
metonymisk, om person som ser
1.1.3 
med tanke på tilfeldig forstyrrelse, f.eks. på grunn av affekt, sykdom eller lysømfintlighet, blending
1.1.4 
med tanke på egenskap ved selve synsorganet, ofte svekkelse, skade, f.eks. blindhet
1.2 
synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l.
1.3 
metonymisk, overført
 evne til å se eller forstå
; blikk
1.4 
metonymisk
 forestilling
; fantasi
1.5 
synsorgan(er) med tanke på hva de(t) har mulighet for å se, oppfatte
1.5.1 
med tanke på den grad av våkenhet, iakttagelsesevne, oppmerksomhet som karakteriserer synsorganet, synsorganene, og den måte det (de) brukes på
1.5.2 
brukt om synsorgan(er)s søkende, granskende, kritiske blikk
1.5.3 
med tanke på det (altseende) blikk som et overnaturlig, guddommelig vesen tenkes å overvåke, verne, ledsage menneske (og annen skapning) med
1.5.4 
rund figur eller tegning som minner om synsorgan (i kunsten ofte anbrakt som symbol på Guds altseende blikk inne i en trekant som symboliserer treenigheten)
1.6 
synsorgan(er), med tanke på den subjektive måte de(t) ser eller oppfatter på
1.6.1 
brukt med tanke på de interessene, det sinnelaget, den innstillingen som kan farge ens syn eller influere utvalg, oppfatning og tolkning av synsinntrykk
1.6.2 
måte å se eller bedømme noe(n) på
1.6.3 
metonymisk
 syn
; anskuelse
; oppfatning
1.7 
synsorgan hos menneske eller dyr med tanke på om de(t) er i funksjon (som når man er våken eller i live) eller lukket (som når man sover eller er død; ofte mer med tanke på øyelokket som beveges opp og ned enn på selve synsorganet)
1.7.1 
overført
 syn, sans (for)
; forståelse (av noe)
1.8 
synsorgan(er) i forhold til et mål eller et objekt som de(t) er rettet mot eller følger
; blikk
1.8.1 
brukt i forbindelser hvor blikkets retning eller bevegelse er uttrykk for innstilling, sinnsstemning e.l.
1.8.2 
bibelspråk, brukt i uttrykk hvor blikkets retning også tilkjennegir en dom
1.8.3 
synsorgan(er) med tanke på dets, deres vandrende, letende, undersøkende blikk
1.8.4 
blikk, syn med tanke på hvor langt eller vidt det når
1.9 
synsorgan(er) med tanke på den farge som særpreger regnbuehinnen i midten
1.9.1 
synsorgan med særlig tanke på den hvite senehinne som under sykdom, tretthet, rus e.l. kan bli rødlig
1.9.2 
synsorgan(er) med tanke på det (skjønnhets)inntrykk de(t) gir gjennom dets, deres farge og særlig gjennom glansen i den glassklare hornhinnen som lyset passerer på sin vei inn mot synsnerven
1.10 
synsorgan(er) tenkt som sjelens speil, idet dets, deres uttrykk og bevegelser røper sinnsstemning, ønsker, tanker e.l.
1.10.1 
synsorgan(er) med tanke på det uttrykk eller utseende de(t) kan ha på grunn av (tilfeldig, forbigående) fysisk tilstand, sykdom, affekt e.l.
1.10.2 
synsorgan(er) med tanke på at dets, deres vanlige uttrykk eller utseende kan røpe et menneskes lynne, karakter eller sjelelige egenart
1.10.3 
brukt i faste uttrykk som betegner at synsorganene spiles opp eller dekkes til gjennom bevegelse av øyelokkene, enten på grunn av fysisk påvirkning, eller for å uttrykke forbauselse, forferdelse, sinne e.l.
1.11 
synsorgan(er) med tanke på de væsker som spesielle kjertler utskiller, på grunn av fysisk påvirkning, sykdom eller sinnsbevegelse
1.12 
fremste og synlige del av synsorgan(ene) sammen med øyelokk og øyekrok(er) (som man tørker når man har grått eller gnir seg i når man har sovet)
1.13 
synsorgan sammen med ansiktspartiet omkring det, som gjennom bloduttredelse etter slag eller støt kan anta en mørk farge
2 
lysende rund(t) felt, flekk e.l., som minner om et øye
2.1 
rundaktig lyskilde som sender ut lys eller varme
2.2 
rund, liten lysende åpning eller gjenstand
2.2.1 
arkitektur
 rund lysåpning dannet av øverste steinlag i toppen av kuppel
2.3 
(mer eller mindre) rundt, blankt, skinnende (parti av) vann
2.4 
rund, blank flekk av fett i eller på noe
2.5 
liten kime eller spire eller lite skudd som kan skyte frem på en plantes stamme, knoll e.l.
2.5.1 
dialektalt
 bladarr og knopp
2.6 
(liten uthulet) runding med egen farge på terning
; terningøye
2.7 
figur eller merke med egen farge på spillkort
2.8 
liten ring (med rund flekk eller prikk i) på ving av sommerfugl
3 
hull, åpning som minner om et øye
3.1 
skogbruk
 rundt hull hugget eller boret tvers igjennom en tømmerstokk, brukt til å feste eller binde den med under lunningen
3.2 
(rundt) hull eller åpning i den ene enden av nål eller annet spisst redskap, brukt til å tre tråd eller line igjennom
3.3 
tversgående åpning eller hull i redskap eller redskapsdel, til å stikke noe igjennom, feste noe i e.l.
3.4 
landbruk
 øyegrøft
3.5 
sjøfart
 løkke eller ring på tau e.l., laget (ved knop, bendsel, spleis) av hensyn til tauets bruk eller funksjon
3.6 
ring i ende av bolt eller skrue (påsveiset eller dannet ved bøying av emnet)
3.7 
sjømilitærvesen
 løkke på øverste ring av sjøoffisers ermedistinksjon
3.8 
sentrum med vindstille i det indre av syklon
1 
sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene
EKSEMPLER
  • miste det ene øyet
  • trykke ut et øye på noen
  • ha utstående øyne
  • få rusk i øyet
  • ha mørke ringer under øynene
  • ha kunstig øye
     | jf. glassøye
SITATER
  • har du tenkt å stikke ut øynene på disse menneskene?
     (4 Mos 16,14)
  • om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg!
     (Matt 5,29)
  • øinenes bryn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 95)
  • han [har] rynker her ved begge øjnene
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 62 1888)
  • det brænder under øiets brem
     (Sigrid Undset Ungdom 53 1910)
  • øierne stod langt frem i de glorøde, svette andlit
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 9 1911)
  • han tenkte på den fine tingen et øye var. Et fuktig kunstverk, nesten bare vann
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 29 1950)
  • jeg så ansiktet hennes, halsen og de åpne øya
     (Arild Kolstad Gruer-saken 8 1974)
  • dere må vel svette i øya om morgenen av og til når dere ser førstesideoppslaget?
     (Aftenposten 1983/159/7/3)
UTTRYKK
øye for øye, tann for tann
 | øye for øye
 (etter flere bibelsteder, f.eks. 2 Mos 21,24, 3 Mos 24,20 og Matt 5,38)
brukt for å betegne konsekvent gjengjeldelse, det at noen skal lide samme skade som vedkommende har påført en annen, noen andre
  • hævnlæren fra Det gamle testamente: øie for øie, tand for tand!
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 136 1917)
     | etter 2 Mos 21,24
  • [filmen] handlet om det mest primitive av alt: gjengjeldelse. Øye for øye
     (Jan Kjærstad Erobreren 269 1996)
hakke ut øynene på noen
også overført, som uttrykk for hat, fiendskap
 | jf. hakke
kaste noen blår i øynene
 | kaste blår i øynene på noen
se blår
1.1 
med tanke på synsevnen
 | jf. syn
SITAT
  • øiet er kroppens lampe
     (Matt 6,22)
1.1.1 
med verb som betegner bruk av synsevnen
SITATER
  • nå har jeg [dvs. Gud] latt deg [dvs. Moses] se det [dvs. landet] med egne øyne, men du får ikke komme over dit
     (5 Mos 34,4)
  • kong Fredrik [har] skikket en af sine højst betroede mænd herop, for med egne øjne at forvisse sig om, hvordan [nordmennene] er sindede
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 35 1874)
  • han maatte titte ud, bare det halve øie ovenfor
     (Herman Colditz Kjærka 133 1888)
  • om hun nu hadde vækket Gunvald … saa han hadde faat se med sine egne øier det hun saa
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 130)
  • han sigtet med ett øie nedover den planken, som han holdt paa at økse til
     (Sigrid Undset Korset 165 1922)
UTTRYKK
ikke tro sine egne øyne
bli så forferdet eller overrasket over noe at man ikke kan tro det er sant
  • her er saa mange fluer, at stamgjæster undertiden ikke tror sine egne øine
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 34)
(se noe) med det blotte øye
se blott
ubevæpnet øye
se ubevæpnet
1.1.2 
metonymisk, om person som ser
SITATER
  • hvert øye skal se ham [dvs. Jesus]
     (Åp 1,7)
  • denne skygge, som ingen øine saa
     (Sigrid Undset Ungdom 35 1910)
UTTRYKK
hva øyet ikke ser, kommer ikke hjertet ved
ordtak
 det man ikke ser (eller har sett), vil man heller ikke savne, ergre seg over e.l.
1.1.3 
med tanke på tilfeldig forstyrrelse, f.eks. på grunn av affekt, sykdom eller lysømfintlighet, blending
EKSEMPEL
  • det svartner for øynene på henne
     | jf. svartne
SITATER
  • skyflokker lagde sig for Oles øine
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 30)
  • kongelyset i læresalen, som skar dig for stærkt i øjnene
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 36 1873)
  • [salen dreiet] sig under gnister af tusinde lys rundt for mine øjne
     (Jonas Lie Den Fremsynte 122 1873)
  • lyset blinder jo mit øje, hvis jeg søger i det høje
     (Henrik Ibsen Digte 18 1875)
  • [hun] spejder udover med hånden skyggende for øjnene
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 82 1899)
  • det flimret for øinene
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 24 1915)
1.1.4 
med tanke på egenskap ved selve synsorganet, ofte svekkelse, skade, f.eks. blindhet
EKSEMPLER
  • ha gode øyne
  • nærsynte, langsynte øyne
  • være blind på det ene øyet
  • skjele på, med venstre øye
     | jf. skjele
SITATER
  • Akia kunde ikke se; for hans øine var stive av alderdom
     (1 Kong 14,4; 2011: han var gammel og stiv i blikket)
  • så la Jesus hendene over øynene hans igjen. Da klarnet synet
     (Mark 8,25)
  • så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er blind
     (Joh 9,32)
  • hans øjes væld sank som et lyn i natten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 92)
  • jeg takker Herren at han slukte mit legemlige øje
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 337 1873)
  • når du ser mine øjne briste, må du lukke dem varligt til
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 108)
  • brustne øjne
     (Henrik Ibsen Catilina 129 1875)
     | hos falne krigere
  • du [dvs. Hedvig] bare fordærver øjnene med [arbeidet med retusjeringen]
     (Henrik Ibsen Vildanden 104 1884)
  • øinene stirret uten syn
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 85 1915)
  • de døde øinene
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 51 1927)
     | hos en blind
  • begge øinene er alvorlig skadet og det kan ennu ikke sies om synet kan reddes
     (Aftenposten 1934/476/6/4)
  • [rotter] har sylskarpe øyne, og formidabel hørsel
     (Gaute Heivoll Rottefangeren fra Sorø 37 2018)
UTTRYKK
falle skjell fra (noens) øyne
se skjell
1.2 
synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l.
SITATER
  • kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier
     (1 Joh 2,16)
  • nu vil vi ører og øjne fryde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 76)
  • [kritikeren] vilde hevne den smerte, de [heslige bygninger] forvoldte hans øine
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 119)
  • [blå fjell] blandet sig for øiet med de graablaa og hvitblanke sommerskyer
     (Sigrid Undset Kransen 14 1920)
  • skogen bugner av bær. Rødt og blått, til glede for magen og øyet
     (Agderposten 13.09.1997/28)
UTTRYKK
ikke være noe/mye for øyet
ikke være noe (særlig) (pen(t), vakker(t)) å se på
  • hagen var ikke mye for øyet i vinterhalvåret
     (Karl Ove Knausgård Om våren 107 2016)
en fryd for øyet
vakker(t) å se på
  • han er ikke akkurat noen fryd for øyet
  • hun var blitt sytten år og var en fryd for øyet
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
1.3 
metonymisk, overført
 evne til å se eller forstå
; blikk
SITATER
  • eders øie af en taage hildes
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 3)
  • lad anger eders øjne klarne
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 248)
UTTRYKK
åpne øynene på
få til å se, erkjenne
 | jf. øyeåpner
få øynene opp for
bli oppmerksom på
  • det er på tide at folk får øynene opp for de tvilsomme sidene ved den tradisjonelle morsrollen. Og for at fedre kan ha ting å tilby!
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet 32 1997)
1.4 
metonymisk
 forestilling
; fantasi
SITAT
  • hvor det dog alt sammen staar klart for mit øie saadan som det dengang var derhjemme
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 3 1852)
UTTRYKK
det indre øye
se indre
1.5 
synsorgan(er) med tanke på hva de(t) har mulighet for å se, oppfatte
EKSEMPEL
  • mikrober som ikke er synlige for det menneskelige øye
SITATER
  • de [dvs. menneskene] see eder [dvs. åndene] ej gjennem øjnenes slør
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 281)
  • [steinen skjuler] indgangen, saa denne ikke af menneskeligt øie kan opdages udenfra
     (Andreas Munch Billeder fra Nord og Syd 136 1849)
1.5.1 
med tanke på den grad av våkenhet, iakttagelsesevne, oppmerksomhet som karakteriserer synsorganet, synsorganene, og den måte det (de) brukes på
EKSEMPLER
  • se på et problem med nye, friske øyne
  • det kan alle se som har øyne i hodet
  • har du ikke øyne i hodet?
     | kan du ikke se deg for
  • ha våkne øyne
SITATER
  • den vise har øyne i hodet, mens dåren går omkring i mørket
     (Fork 2,14)
  • dere har øyne – ser dere ikke? Dere har ører – hører dere ikke?
     (Mark 8,18)
  • i midten, rundt tronen, var det fire skapninger. De var dekket av øyne foran og bak
     (Åp 4,6)
  • kom fantasi, du øjeblinx, skjønt du hundrede øjne har, men alle tilsammen af farvet glar
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 118)
  • han har øjnene med sig overalt
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 13 1874)
  • kun det højst kultiverede og alsidigt uddannede menneske har et saadant øie og en saadan opfatningsevne
     (Alexander L. Kielland Mennesker og Dyr 73 1891)
  • han har et mærkeligt øie, – er uundværlig
     (Jonas Lie Wulffie & Comp. 6 1902)
     | et skarpt og fantasifullt blikk for de mulighetene som finnes
  • de klare øine er rædde for vaneblikket, for tusmørket
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 119)
UTTRYKK
ha øyne i nakken
se nakke
ha et øye på hver finger
se finger
med nesen like mellom begge øynene
se nese
1.5.2 
brukt om synsorgan(er)s søkende, granskende, kritiske blikk
EKSEMPEL
  • hvordan vil det se ut i folks øyne
SITATER
  • du [dvs. Hobab] må være øyne for oss
     (4 Mos 10,31)
     | holde utkikk for oss
  • jeg skal dølge [ringen] for alles øjne
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 45)
UTTRYKK
finne nåde for noens øyne
se nåde
1.5.3 
med tanke på det (altseende) blikk som et overnaturlig, guddommelig vesen tenkes å overvåke, verne, ledsage menneske (og annen skapning) med
SITATER
  • jeg [dvs. David] er støtt bort fra dine [dvs. Guds] øyne
     (Sal 31,23)
  • jeg [befaler] dig til ham, hvis øje altid våger, og hvis hånd aldrig trættes
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 271)
  • du, uovervindelige helt, står under gudernes skærmende øje
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 260 1873)
  • her var en grum misgjerning skeet for Guds øine
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 115 1919)
     | en misgjerning som bare Gud hadde vært vitne til
1.5.4 
rund figur eller tegning som minner om synsorgan (i kunsten ofte anbrakt som symbol på Guds altseende blikk inne i en trekant som symboliserer treenigheten)
SITAT
  • ved Salomons segl, ved øjet i trekanten, – jeg [Maximos] besværger dig [en ånd], – lad dig tilsyne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 132 1873)
1.6 
synsorgan(er), med tanke på den subjektive måte de(t) ser eller oppfatter på
EKSEMPLER
  • for mine øyne er fargen grågrønn
  • fargeblinde øyne oppfatter ofte ikke noen forskjell mellom rødt og grønt
SITAT
  • for å kunne være til full nytte for marinen må flyverne kunne se med en sjømanns øie
     (Norsk tidsskrift for sjøvesen 1928/360)
     | kunne observere og oppfatte foreteelser på sjøen slik som en sjømann ville gjøre
1.6.1 
brukt med tanke på de interessene, det sinnelaget, den innstillingen som kan farge ens syn eller influere utvalg, oppfatning og tolkning av synsinntrykk
EKSEMPLER
  • det avhenger av øynene som ser
  • det kommer an på øynene som ser
SITATER
  • om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke
     (Matt 6,23)
  • du [dvs. Gregers Werle] har set mig [din far] med din mors øjne
     (Henrik Ibsen Vildanden 41 1884)
  • avstanden mellom det svenske og det norske var mye større enn de visste om, og nå så jeg min mor et øyeblikk med svenskenes øyne
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 403 2009)
1.6.2 
måte å se eller bedømme noe(n) på
SITATER
  • han er Herren; han gjøre hvad der er godt i hans øine!
     (1 Sam 3,18; 2011: han må gjøre det han synes er best)
  • har du [dvs. Gud] øyne som et menneske, ser du slik skapninger ser?
     (Job 10,4)
  • [han ville ikke] have ført [henne] ind i det, som efter menneskelige øjne blot kunde ende med sorg
     (Jonas Lie Den Fremsynte 123 1873)
  • også i mine øiner var hun ligesom blit en anden
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 102 1923)
  • hun ønsker at hun slett ikke hadde sendt brevet, eller at hun i alle fall hadde ventet til hun hadde lest det med morgendagens øyne
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 30 2016)
1.6.3 
metonymisk
 syn
; anskuelse
; oppfatning
SITATER
  • styrke theatrets æsthetiske soliditet i publikums øine
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 207)
  • hun trængte rette sig op i Simons øine
     (Sigrid Undset Korset 57 1922)
  • du gjør hvad du kan for å nedsætte hende i mine øine
     (Helge Krog Blåpapiret 24 1928)
1.7 
synsorgan hos menneske eller dyr med tanke på om de(t) er i funksjon (som når man er våken eller i live) eller lukket (som når man sover eller er død; ofte mer med tanke på øyelokket som beveges opp og ned enn på selve synsorganet)
EKSEMPLER
  • åpne, lukke øynene
  • sove med åpne øyne
SITATER
  • jeg [dvs. David] vil ikke unne mine øine søvn
     (Sal 132,4; 2011: [vil] ikke unne meg blund på øynene)
     | jf. ikke få blund på øynene
  • halvt tillukkede øine
     (Andreas Munch Billeder fra Nord og Syd 138 1849)
     | hos en gammel trett mann
  • sang ikke Wergeland herligt for sit land til øjet faldt i?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 233)
  • [de] lukked hans øjne til fredens blund
     (Henrik Ibsen Digte 85 1875)
  • [hun] ligger en stund urørlig, med lukkede øjne
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 70 1895)
  • jeg fik næsten ikke søvn paa mine øine
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 413)
  • hun orket ikke faa op øinene
     (Sigrid Undset Korset 518 1922)
  • andre slegter, som ogsaa har lukket øinene og vendt tilbake til jorden
     (Mikkjel Fønhus Det skriker fra Kverrvilljuvet 3 1920)
     | som er døde
UTTRYKK
slå øynene opp
våkne
  • han [dvs. den rike] slo øynene opp i dødsriket
     (Luk 16,23)
  • da han slog øjnene op, mærkede han til stor lettelse, at han havde bare drømt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 161)
ikke få/ha blund på øynene
se blund
lukke øynene
se lukke
lukke sine øyne
eufemistisk
 dø
 | jf. lukke
på øyet
se på
1.7.1 
overført
 syn, sans (for)
; forståelse (av noe)
SITATER
  • da ble øynene deres [dvs. Adams og Evas] åpnet, og de skjønte at de var nakne
     (1 Mos 3,7)
  • man fik med engang øinene op for, hvilket uhyre misgreb man havde begaaet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 271)
  • lukk igjen øya og gap opp munnen!
     (Angell 2002 159 Tor Edvin Dahl 2002)
UTTRYKK
ha (et) åpent øye for
se åpen
med åpne øyne
se åpen
åpne noens øyne
se åpne
1.8 
synsorgan(er) i forhold til et mål eller et objekt som de(t) er rettet mot eller følger
; blikk
EKSEMPEL
  • vi kunne knapt tro det som skjedde foran øynene på oss
SITATER
  • Jakobs øje er vendt mod et land med korn og most
     (5 Mos 33,28; 2011: … kilde har fred i)
  • høyt løfter du du [dvs. Sanherib] dine øyne mot Israels Hellige
     (2 Kong 19,22)
  • alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham [dvs. Jesus]
     (Luk 4,20; 2011: alle i synagogen stirret spent på ham)
  • det stakkars øjet er blevet vant, det kan saa sent med at vende synet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 28)
  • hvor rart han syntes det var at lade øjet følge med fjeldsiderne bortover
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 106)
  • vend dit øje bort!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 89 1873)
  • alle grækeres øjne er rettede på mig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 254 1873)
  • skel ej, som nu, med venstre øjet tilhimmels, og det højre vendt mod muldet
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 56)
  • han øjet langsmed liden sænkte
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 403)
  • deres øine borede sig i hinanden
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 240 1882)
  • præstens øine veg ikke fra de smukt udstyrede papirer
     (Alexander L. Kielland Fortuna 132 1884)
  • de faar ikke øinene ifra dig
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 164 1915)
  • fjetret hang hennes øine ved den blindes
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 20 1923)
  • [hun] hadde et sikkert formål å feste sine øine på
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 274 1939)
  • et sekund møttes våre øyne
     (Samtiden 1953/562)
  • noen nytt og muntert vi aldri har sett før kan skje, rett foran øynene våre ...
     (Cecilie Løveid Alltid skyer over Askøy 57 1976)
  • å forstå tilværelsen som en harmonisk prosess blir for naivt-optimistisk, stilt overfor alt som skjer for øynene på oss
     (Per Lønning Kristen tro 102 1989)
UTTRYKK
se for sine øyne
forsterkende, ofte nektende
 se (like foran seg)
  • like for sine øine ser de [dvs. vekterne] at Herren vender tilbake til Sion
     (Jes 52,8; 2011: med egne øyne)
  • [villanden tåler han] ikke at se for sine øjne mere
     (Henrik Ibsen Vildanden 196 1884)
  • jeg vil ikke se det aktstykke for mine øjne mere
     (Henrik Ibsen Vildanden 227 1884)
  • det vakkreste syn, en kunde se for sine øjne
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 115 1892)
  • [hun stengte] døren for hende og vilde ikke se hende for øinene
     (Regine Normann Krabvaag 65 1905)
komme noen for øye
komme innenfor noens synskrets
; bli sett eller oppdaget av noen
  • lad [ringen] aldrig komme Hjørdis for øje
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 45)
  • Gunhild fik se til at Bentein kom ut av bygden saa fort raad var og at ha han ikke kom hende [Kristin] for øie
     (Sigrid Undset Kransen 98 1920)
ha for øye
 | ha for øyet/øyne/øynene
ha like foran seg (til beskuelse, iakttagelse e.l.)
  • det, man daglig har for øje, tror man, at alle ved
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 346)
  • hvor velsignet godt det er at ha’ dig lyslevende for øjnene igen
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 10 1890)
  • sæt De Dem der i sofaen, – så De har haven for øjne
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 113 1892)
  • see, hvor langt dit blik end naaer, lutter skjønt har du for øie
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 42)
ha for øye
1 
overført
 ha til hensikt
; ha planer om
  • hvad har du [dvs. Abraham] havt for øie, at du gjorde dette?
     (1 Mos 20,10 eldre oversettelse; 2011: mente du med å gjøre dette)
  • jeg har et nyt foretagende for øje
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 475 1873)
2 
overført
 ha rett foran seg, som lokkende, oppnåelig mulighet e.l.
  • med disse lovende fremtidsudsigter for øje tænkte [han] på at opgive sine studeringer
     (Henrik Ibsen Catilina 9 1875)
  • nu har I andre mål for øje, end tomt at hige mod det høje
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 245)
ha under øyne(ne)
(til stadighet) ha nær seg under oppsikt eller tilsyn
  • jeg har nyttet disse otte år – da jeg har havt ham under øjne
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 44 1896)
gå under øynene
foreldet eller arkaiserende
 bøye seg under, rette seg etter, krype for (foresatt, overordnet e.l., ofte på en uærlig, hyklerisk måte)
  • alt eftersom Arne forstod at gaa ham under øjnene, likte han at lære gutten noget af det, han selv kunde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 97)
  • han gik faren under øinene, nu som før
     (Peter Egge Inde i Fjordene 314 1920)
  • hun gik sin far under øinene
     (Sigrid Undset Husfrue 173 1921)
tre/gå under øynene
litterært
 møte (fiende, motstander eller fare, ubehagelighet) ansikt til ansikt, uten frykt
se under øyne
foreldet
 uredd møte (fiende, motstander) ansikt til ansikt
; se i øynene (på nært, kloss hold)
  • det er så fælt at se skæbnen under øjne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 57)
under fire øyne
på tomannshånd (under fortrolig samtale om viktig, intimt emne)
  • jeg ønsker en samtale under fire øjne
     (Henrik Ibsen Vildanden 141 1884)
  • han [fikk] straks tale med stationsmesteren under fire øine
     (Lys og Skygge 1908/nr. 4/9 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Spil om Liv og Død»
  • [du] skulde ha talt med madam Salvesen under fire øine
     (Vilhelm Krag Baldevin 68 1925)
  • under fire øyne og uten lyttende ører
     (Vera Henriksen Ildens sang 380 2002)
se noen inn i øynene
fra kort avstand (søke eller møte noens blikk og) se inntrengende, granskende på noen for å lese vedkommendes innerste tanker, følelser, ønsker, eller for å gjøre inntrykk (ofte under intim, fortrolig samtale)
se noen i øynene
(med god samvittighet, modig, rolig) møte og holde ut en annens (granskende, undersøkende) blikk
  • jeg [dvs. doktor Stockmann] vil ha’ ret til at se mine gutter i øjnene, når de engang blir voksne fri mænd
     (Henrik Ibsen En folkefiende 85 1882)
se i øynene
overført
 (modig, rolig, nøkternt) regne med, være forberedt på å møte (vanskelighet, trussel, fare e.l.)
; innse
  • han vilde vel knuse hende paa den ene maaten eller den anden – det saa hun i øinene straks
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 274 1925)
si (noen opp) i øynene
si rett opp i ansiktet (på noen), uten å være redd, skamfull, flau e.l.
  • [jeg, Paulus sa] ham imot like op i øinene
     (Gal 2,11; 2011: rett opp i ansiktet)
  • og det siger du mig lige i øjnene?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 104 1877)
  • [De vil] lyve det samfund op i øinene som har ret til at kræve Dem til regnskap
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 249)
øye til øye
ansikt til ansikt
; på tomannshånd
  • ingen dag uden at vi har været øje til øje
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 37)
1.8.1 
brukt i forbindelser hvor blikkets retning eller bevegelse er uttrykk for innstilling, sinnsstemning e.l.
SITATER
  • han [dvs. Gud] frelser dem som slår øynene ned
     (Job 22,29)
  • han slår øjet ærbart ned under gangen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 324 1873)
  • jeg havde en maner med at slaa øjnene undvigende ned
     (Jonas Lie Den Fremsynte 86 1873)
  • jeg [dvs. Erlend] har aarsak til at fælde ned øinene mine for din [dvs. Kristins] far
     (Sigrid Undset Husfrue 58 1921)
     | av skyldfølelse
  • [hun] blev flakkende i øinene, desorientert
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 194 1929)
  • øyet slår en stor, forundret bue
     (Herman Wildenvey Filomele 30 1946)
  • han gikk forbi dem …, stivt og med øynene i gulvet
     (Vigdis Hjorth Gjennom skogen 7 1986)
UTTRYKK
kaste et øye
brukt sammen med preposisjonsfrase
 kaste et raskt blikk (i en bestemt retning)
  • jeg kastede et øie ud over fjorden
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/1/2 P.Chr. Asbjørnsen)
  • han kaster øjet i et speil
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 31 1874)
  • [hun] kaster et øje ned over vejen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 168)
kaste sine øyne på
1 
plutselig rette blikket mot, på (noe(n) som man har lyst til å vinne, erobre eller oppnå noe med eller hos)
  • Schei havde kastet sine øine paa bræen ved bunden af Havnefjorden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 56 1903)
  • [skulle hun] flytte ud i Sandvigen til et lidet hus, hun havde kastet øinene paa?
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 53 1916)
  • Sovjet kaster sine øine på Schweiz
     (Aftenposten 1934/149/1/2–4)
2 
overført
 feste oppmerksomheten på
  • i sin jakt på nye skatteobjekter har staten nå kastet sine øyne på …
et glimt i sin fars øye
se glimt
1.8.2 
bibelspråk, brukt i uttrykk hvor blikkets retning også tilkjennegir en dom
SITAT
  • dine [dvs. Herrens] øyne er vendt mot de stolte
     (2 Sam 22,28)
1.8.3 
synsorgan(er) med tanke på dets, deres vandrende, letende, undersøkende blikk
SITAT
UTTRYKK
få øye på
(tilfeldigvis, plutselig komme til å) bli oppmerksom på, legge merke til
  • tre hoders trolde går rent af mode, selv tvehoder får en knapt øje på
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 71)
  • det smukke ved jomfru Saras ansigt og hele person var ikke af den art, som alle strax faar øie paa
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 29 1882)
  • Lind havde faat øje paa hende!
     (Jonas Lie Gaa paa! 226 1882)
  • de to skikkelser, jeg først fik øje på, var de to kvinder, som senere blev til Hjørdis og Dagny
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug XII 1883)
     | fra forfatters fortale
  • paa en bakke tæt ved vejen fik jeg øje paa en pige med det mest luende røde haar
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 200)
ha/holde (et) øye med
1 
(stadig, gjennom et visst tidsrom) ha sitt blikk rettet oppmerksomt mot eller på
  • den ækle assessoren sidder og holder øje med dig
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 137 1890)
  • folk hadde holdt øie med hende
     (Minda Ramm Valgaar 14 1909)
2 
passe på (noe(n) som må ha tilsyn eller må være under oppsikt)
  • [han kom] for at ha et øje med ilden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 2)
  • hav øje med dem; der er dovne svende iblandt
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 81 1872)
  • hav dog et øje med Selma. Hent et shawl til hende
     (Henrik Ibsen De unges forbund 59 1874)
  • du [dvs. Gud] har mig hyttet, holdt øje med mig trods alle mine brøst
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 140)
  • Sjur Øvsthus holdt som et litet øie med ham, endda han [den sinnssyke] jo var helt ufarlig nu
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 213 1919)
ha øye for
ha blikk, syn, sans, tanke for
ha et skarpt øye til
overført
 følge, iaktta med et skarpt blikk
falle/springe i øynene
(straks eller snart) tiltrekke ens blikk eller oppmerksomhet (på grunn av sitt tydelige, markerte, avstikkende vesen eller særpreg)
 | jf. iøynefallende
  • [Margit og Signes avstamning] fra de to sagakvinder, vil let falde i øjnene
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug XIII 1883)
     | fra forfatters fortale
  • hvad … strax springer enhver i øjnene, er, at denne mand ikke … har lovlig adkomst til [denne] kontrollørpost
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 261)
  • det ideologiske i hans diktning springer leseren i øynene
     (Heming Gujord Olav Duun 247 2007)
ute av øye, ute av sinn
det som man ikke (lenger) ser, er oppmerksom på, vil eller kan ikke bringe en ergrelse, sorg, savn e.l.
  • nu er det ude af øie. Og lad det så være ude af sind også
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 149 1886)
ha øynene med seg
være påpasselig, oppmerksom
  • vaktmesteren vår har hatt øynene med seg, og det er ikke småting han har å fortelle
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 379 1996)
1.8.4 
blikk, syn med tanke på hvor langt eller vidt det når
SITATER
  • store maismarker strakte sig hinsides vandet så langt øjet kunde nå
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 294)
  • øiet rakk ei utom egen tram
     (Hans E. Kinck Driftekaren 100 1908)
     | synsfeltet, interessen
  • oppe på sletten bredte kreklinglyngen seg så langt øyet rakk
     (Kirsten A. Seaver Landet som falt av jorden 94 1996)
1.9 
synsorgan(er) med tanke på den farge som særpreger regnbuehinnen i midten
EKSEMPEL
  • blå, brune øyne
SITATER
  • øjnene fyldtes med mørkeblaa glands
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 62)
  • dit barn har guldhår og øjne blå
     (Henrik Ibsen Digte 97 1875)
  • hendes øine under de svære sorte bryn var mørke som kul
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 40)
  • brunblanke øine
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 37 1909)
  • sjøblaa øine
     (Sigrid Undset Husfrue 219 1921)
  • det glittret rart i hendes store mørke øine
     (Sigrid Undset Korset 11 1922)
1.9.1 
synsorgan med særlig tanke på den hvite senehinne som under sykdom, tretthet, rus e.l. kan bli rødlig
EKSEMPEL
  • blodsprengte øyne
SITATER
  • hvem har sløve øyne? Jo, de som sitter lenge oppe over vinen
     (Ordsp 23,29–30)
  • røde øien
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 41)
     | etter gråt
  • han var ganske bleg og stirrede paa ham med et par røde øjne, der syntes at mangle øjenlaag
     (Jonas Lie Rutland 78 1880)
1.9.2 
synsorgan(er) med tanke på det (skjønnhets)inntrykk de(t) gir gjennom dets, deres farge og særlig gjennom glansen i den glassklare hornhinnen som lyset passerer på sin vei inn mot synsnerven
SITATER
  • [Jesabel] sminket … øynene, pyntet seg på hodet og kikket ut av vinduet
     (2 Kong 9,30)
  • øynene [til min elskede] er som duer ved rennende vann
     (Høys 5,12)
  • druknes i et øies milde rosenkindomspundne kilde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 18)
  • to øjne, to øjne kan flette en snare!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 75)
  • jenter med blanke øier
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 87)
UTTRYKK
(ikke) for noens blå øynes skyld
 | nå sjelden eller foreldet (ikke) for noens smukke/vakre/skjønne øynes skyld
brukt for å uttrykke at en tjeneste ikke ytes for å være snill mot mottageren, men for at giveren selv skal oppnå en fordel
  • Japan [låner] saamen ikke [Kina penger] for kinesernes smukke øines skyld, om man kan bruke det billede i den forbindelse
     (Norske Intelligenssedler 19.03.1917/3)
  • her utgir vi aviser for at tjene penger, ikke for de smukke blaa øines skyld, som en mand forklarte mig forleden
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 14.04.1928/8)
  • ingen kjøper av oss for våre blå øynes skyld
     (Arbeiderbladet 01.04.1960/4)
  • all velferden m-l’erne søker å få gjennomført for soldatene, er nok ikke for soldatenes vakre øynes skyld. Det er utelukkende for å strø sand i maskineriet
     (Aftenposten 27.09.1975/2)
  • det var ikke for dine blå øynes skyld han hjalp deg
     (A-magasinet 16.09.1978/37)
1.10 
synsorgan(er) tenkt som sjelens speil, idet dets, deres uttrykk og bevegelser røper sinnsstemning, ønsker, tanker e.l.
SITATER
  • øynene deres [dvs. de urettferdiges] fråtser i kvinner som byr seg fram
     (2 Pet 2,14)
  • ømme pige, i hvis øie, den tunge kummer speiler sig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 2)
  • [banksjefen] skjulte sine øine mellem fingrene, medens han mistænksomt skjelede hen til Mordtmann
     (Alexander L. Kielland Fortuna 20 1884)
     | for at de andre ikke skulle se hva han tenkte
1.10.1 
synsorgan(er) med tanke på det uttrykk eller utseende de(t) kan ha på grunn av (tilfeldig, forbigående) fysisk tilstand, sykdom, affekt e.l.
EKSEMPLER
  • trette øyne
  • feberblanke øyne
  • rennende, sure øyne
SITATER
  • øynene hans er mørkere enn vin, tennene hvitere enn melk
     (1 Mos 49,12)
  • funklende øine
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 537)
  • hendes øjne aade ethvert skjægget ansigt bort, saa snart det stak frem
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 85)
     | fikk det til å forsvinne
  • stundom gnistred hans øjne stygt
     (Henrik Ibsen Digte 84 1875)
  • hans øje var vildt og hvast
     (Henrik Ibsen Digte 95 1875)
  • [Gregers Werle] ser på ham [sin far] med kolde øjne
     (Henrik Ibsen Vildanden 37 1884)
  • Myre saa paa Fie med øjne, som hun aldrig glemte
     (Amalie Skram Samlede Værker II 651)
  • [hun] stirred med vilde øine paa ham
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 179 1909)
  • hun hadde aldrig set moren saa rød i kindene og med saa blanke øine
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 25 1917)
  • som en ung konge sad han der i en … skjoldborg af lyttende øine
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 93 1918)
  • øinene hans skinnet i feber
     (Sigrid Undset Husfrue 212 1921)
  • [han] morsket sig og gjorde kvasse øine
     (Johan Bojer Samlede verker I 47)
1.10.2 
synsorgan(er) med tanke på at dets, deres vanlige uttrykk eller utseende kan røpe et menneskes lynne, karakter eller sjelelige egenart
EKSEMPLER
  • tunge øyne
  • triste øyne
  • melankolske øyne
  • ha drømmende øyne
  • livlige øyne
SITATER
  • store blaa, milde øjne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 17)
  • hvem er han, hin tunge ridder med den røde glød i øjet
     (Henrik Ibsen Digte 10 1875)
  • spillende øjne
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 52 1896)
UTTRYKK
onde øyne
blikk som er fullt av misunnelse, hat, ondskap
  • hans øine vare onde
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 35 1909)
det onde øye
 | ondt øye
blikk som ifølge overtroiske forestillinger skal kunne skade, drepe
  • æd ikke dens brød, som har et ondt øie
     (Ordsp 23,6 eldre oversettelse; 2011: mat hos en som er gjerrig)
  • det er onde øjne, som har spillet Dem et puds her
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 77 1895)
ha et godt øye til
 (trolig ironisk omdannelse av ha et ondt øye (Ordsp 23,6, Matt 6,23 i eldre oversettelse))
1 
se med velvilje på
  • de under jorden har ikke noe godt øye til eiere av slike sko
     (Gert Nygårdshaug Nøkkelmakeren 116 2014)
2 
sverme for (noen)
; være inntatt i (noen)
3 
ironisk
 være sterkt interessert i, følge med årvåken oppmerksomhet (for å kunne avsløre, ramme, slå ned på)
ikke se på med blide øyne
se blid
1.10.3 
brukt i faste uttrykk som betegner at synsorganene spiles opp eller dekkes til gjennom bevegelse av øyelokkene, enten på grunn av fysisk påvirkning, eller for å uttrykke forbauselse, forferdelse, sinne e.l.
EKSEMPEL
SITATER
  • [hun] ser på ham [dvs. Peer] med åben mund og store øjne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 10)
  • jeg så nok de øjne, købmand Vigeland satte op
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 58 1877)
  • han saa sig om med store øine
     (Bernt Lie Mot Overmagt 12 1907)
  • næseborene udvidede sig, læberne blev tynde og øinene mysende smaa
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 44)
     | av raseri
  • der gik et stygt skrik derute ensteds. De spilte øine
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 133 1919)
  • [hans] øine stod med vidt aapne pupiller bak lorgnetten da han satte glasset fra sig
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 90 1927)
  • [han] myste med de sure øinene
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 49 1929)
  • [postmannen] blev av politiet avhentet i sitt hjem og naboene satte øine
     (Aftenposten 1935/502/9/3)
  • fanejunkeren satte etpar øine op, som vilde han æte hende
     (Johan Bojer Samlede verker I 197)
  • plutselig sperret [han] opp sine veldige øyne så de store hvite øyballene lyste
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 214 1948)
  • folk blir sittende stumme og med oppsperra øyer
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 32 1982)
UTTRYKK
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
  • [han] gjør store øjen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,3 408)
  • stolt legger hun dagens fortjeneste på stuebordet. Moren og Yngve gjør store øyne
     (Bjørg Vik Poplene på St. Hanshaugen 145 1992)
1.11 
synsorgan(er) med tanke på de væsker som spesielle kjertler utskiller, på grunn av fysisk påvirkning, sykdom eller sinnsbevegelse
EKSEMPLER
  • ha tårer i øynene
  • ha våg i øynene
  • øynene rant fulle av vann på grunn av all røyken
SITATER
  • å, om hodet mitt [dvs. Jeremias] var vann og øyet mitt en tårekilde!
     (Jer 9,1)
  • sank hun [sorgen] ned i sit svømmende øje?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 24)
  • øiets varme graad gjør brillen dum og blind
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 113)
  • vi læste, saa øjet blev stort og vaadt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 44)
  • fugtige øine
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 242 1882)
     | hos en beruset person
  • dit øie er vådt, Zerlina?
     (Vilhelm Krag Digte 10 1891)
  • straks det blaaste litt skarpt … fik han sure øine
     (Sigrid Undset Husfrue 211 1921)
UTTRYKK
(som) salt i sure øyne
se salt
1.12 
fremste og synlige del av synsorgan(ene) sammen med øyelokk og øyekrok(er) (som man tørker når man har grått eller gnir seg i når man har sovet)
EKSEMPLER
  • gni seg i øynene for å bli våken
  • vaske seg i øynene
SITATER
  • Gud skal tørke bort hver tåre fra deres [dvs. de renes] øyne
     (Åp 7,17)
  • [han] skubbede søvnen udaf øjnene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 6)
  • han kyssede hendes øine og hendes mund
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 240 1882)
  • [han] visker øjnene
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 89 1896)
  • hun tørket øinene med lommetørklædet
     (Sigrid Undset Jenny 23 1911)
1.13 
synsorgan sammen med ansiktspartiet omkring det, som gjennom bloduttredelse etter slag eller støt kan anta en mørk farge
EKSEMPLER
  • få et blått øye
  • gi noen et blått øye
2 
lysende rund(t) felt, flekk e.l., som minner om et øye
2.1 
rundaktig lyskilde som sender ut lys eller varme
 | jf. ildøye, soløye
SITATER
  • lukket er stjernens øje
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 34)
  • du negter Gud med solens øje at læse hvad i støv han skrev?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 49)
2.2 
rund, liten lysende åpning eller gjenstand
 | jf. koøye, trolløye, kattøye
2.2.1 
arkitektur
 rund lysåpning dannet av øverste steinlag i toppen av kuppel
2.3 
(mer eller mindre) rundt, blankt, skinnende (parti av) vann
 | jf. strømøye, vannøye
SITATER
2.4 
rund, blank flekk av fett i eller på noe
 | jf. fettøye, smørøye
2.5 
liten kime eller spire eller lite skudd som kan skyte frem på en plantes stamme, knoll e.l.
SITAT
  • [hun] vasket potetene og fridde dem for øine
     (Magnhild Haalke Allis sønn 40 1935)
2.5.1 
dialektalt
 bladarr og knopp
UTTRYKK
sovende øye
botanikk
 proventivknopp
2.6 
(liten uthulet) runding med egen farge på terning
; terningøye
2.7 
figur eller merke med egen farge på spillkort
2.8 
liten ring (med rund flekk eller prikk i) på ving av sommerfugl
 | jf. øyeflekk
SITAT
  • [sommerfugler] med vingen dekt af gyldne øine
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 410)
3 
hull, åpning som minner om et øye
 | jf. etymologien til vindu
SITAT
  • et lite «øye» i den stygge brunmalte tredøren, et slikt lite tittehull som gjorde den som sto på innsiden av døren i stand til å se hvem det var som ringte på
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 44 1960)
3.1 
skogbruk
 rundt hull hugget eller boret tvers igjennom en tømmerstokk, brukt til å feste eller binde den med under lunningen
SITAT
  • [lenken stikkes] gjennem øiet [i tømmerstokken] og blir låst på den andre siden
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 135 1926)
3.2 
(rundt) hull eller åpning i den ene enden av nål eller annet spisst redskap, brukt til å tre tråd eller line igjennom
 | jf. nåløye, øyeskrue
SITATER
  • øiet på harpunspissen
     (Norsk kulturhistorie I 51 1938)
  • [fingrene som holder knappen] inntil tøystykket og stikker nålen gjennom ett av de tre eller fire øyene
     (Karl Ove Knausgård Om høsten 206 2015)
3.3 
tversgående åpning eller hull i redskap eller redskapsdel, til å stikke noe igjennom, feste noe i e.l.
 | jf. økseøye
EKSEMPEL
  • øyet i en møllestein
SITAT
  • hug ut den stumpen i øiet, brænd og bor, til plads for et nysmidd skaft
     (Hans E. Kinck Driftekaren 62 1908)
3.4 
landbruk
 øyegrøft
SITAT
3.5 
sjøfart
 løkke eller ring på tau e.l., laget (ved knop, bendsel, spleis) av hensyn til tauets bruk eller funksjon
 | jf. kuntøye, løpeøye, stagøye, vantøye og øyebendsel, øyespleis
EKSEMPLER
  • legge, bendsle, spleise et øye
  • øyet i en spleis
  • spleist øye med kause
     | jf. spleise og kause
3.6 
ring i ende av bolt eller skrue (påsveiset eller dannet ved bøying av emnet)
 | jf. øyebolt, øyeskrue
3.7 
sjømilitærvesen
 løkke på øverste ring av sjøoffisers ermedistinksjon
3.8 
sentrum med vindstille i det indre av syklon
SITATER
  • [flyverne] når det aller verste, den indre skyvegg omkring «øyet» [i syklonen]. Ut gjennom denne og – plutselig! Absolutt stillhet!
     (Aftenposten 1955/Uketillegg 36/4/7)
  • overført
     
    jeg fikk en slags følelse av at vi befant oss i stormens øye, det eneste stedet der det av en eller annen grunn var helt vindstille
     (Gunnar Staalesen Begravde hunder biter ikke (1994) 246)
  • overført
     
    freden i orkanens øye, og alt som hadde med den å gjøre ble samlet opp i fotoalbum
     (Roy Jacobsen Grenser 21 1999)