Det Norske Akademis Ordbok

øving

øving 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; øvingen, øvinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
øvingen
ubestemt form flertall
øvinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til øve, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å øve
; øvelse
EKSEMPEL
  • øving på et piano
SITAT
  • oppe fra Gjertruds værelse høres øving, skalaer op og skalaer ned
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 180 1926)
2 
(enkelt) øvelse
EKSEMPEL
  • den første øvingen i det nye øvingslokalet
SITAT