Det Norske Akademis Ordbok

østa

østa 
adverb, adjektiv, preposisjon
UTTALE[ø`sta]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt austan 'øst for, østfra', avledet av austr; se øst; jf. tilsvarende dansk form østen
BETYDNING OG BRUK
1 
adverb, mest dialektalt
1.1 
fra øst
EKSEMPEL
  • vinden blåser østa
1.2 
adjektiv, bare som predikativ, mest dialektalt
 som viser seg i eller kommer fra øst
EKSEMPLER
  • vinden er østa
  • østa kuling
UTTRYKK
østa glette gir våt hette
se glette
1.3 
brukt som førsteledd i sammensetninger i ord som betegner vær eller vind
 som kommer fra øst
 | jf. østavind, østavær
2 
som preposisjon, dialektalt
 østenfor
SITAT
  • den tettgrendte bygda austa fjorden
     (Mikkjel Fønhus Tømmerfløterne 41 1952)