Det Norske Akademis Ordbok

ørsken

ørsken 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLørskent, ørskne
nøytrum
ørskent
flertall
ørskne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`rsk(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av ørske (substantiv) eller ørske (verb) med suffikset -en
BETYDNING OG BRUK
ør
; susete
SITATER
  • [han var] træt og ørsken
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 107 1911)
  • [han] tok sig til det ørskne hode, som blodet silrandt av
     (O. Lie Singdahlsen Hallinger 123 1915)
  • ørskne svar han hadde git en lægekyndig broder vakte mistanke
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 306)
  • [han] fór ørsken omkring i stuen
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 38 1919)
  • han var litt ørsken og fraværende
     (Sigurd Hoel Ingenting 150 1929)
  • han ble ørsken ved tanken på all denne rundgang
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 34–35 1986)
  • et ørskent sig i kroppen
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang 112 1990)