ørske
verb
MODERAT BOKMÅLørsket, ørsket, ørsking 
preteritum
ørsket
perfektum partisipp
ørsket
verbalsubstantiv
ørsking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`rskə]
ETYMOLOGI
til ørske (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt, litterært
snakke (som) i ørske (fordi man nettopp har sovet, er
beruset, syk e.l.)
SITATER
-
«Aa, jeg ørskede i søvnen …,» sagde kjærringen
-
altid går De og ørsker i tilbedelsesdelirium
-
nede ved et nøst laa en døddrukken mand og ørsket
-
du ørsker, Vraal! du prater vildt!
-
De ørsker! De taler over Dem! Det er giften, som virker!
-
han hadde sovet urolig og ørsket i feber
-
hun ørsket, stakkars tussete skrotten, den sidste tid førend dødens favn
-
han laa og ørsket om skolen
-
[Svein begynte] at tale om sit hjem og sin kvinde som han pleier, hver gang han ørsker i kjøtrusen
-
i min siste stund vil jeg ørske om tyske undtagelser fra regler
1.1
gå, handle, opptre som i ørske, halvveis åndsfraværende
e.l.
SITATER
-
[dere] maa være saa god at underrette mig … hvis Asbjørnsen har ørsket [og glemt å sende boken](Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 262 (1844) Jørgen Moe)
-
[Richter] seer dog, hvorledes jeg sidder og ørsker i timen hos ham(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 85)
-
hadde han møtt nogen på veien, mens han gikk og ørsket?
1.2
om hode, sinn
være fylt av uklare tanker, følelser
SITAT
-
hans hode ørsket(Johannes Thrap-Meyer Egoister 172 1927)
1.3
poetisk
være uklart eller halvt ubevisst til stede i ens sinn
eller tanker
SITAT
-
hver drøm som ørsker og hver elsk som ulmer
2
sjelden
være fra seg (av opphisselse, raseri e.l.)
; være fortvilet eller sint
SITAT
-
major Green ørsked av sinne