ørske
substantiv
BØYNINGet; ørsket, ørsker 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ørsket
ubestemt form flertall
ørsker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`rskə]
ETYMOLOGI
til ørske (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
sjelden
forvirret, forstyrret person
SITAT
-
svarer du [Henrik Ibsen] ikke paa det [brevet], og det strax, saa er du da det største ørske