ørne
verb
BØYNINGørnet, ørnet, ørning 
preteritum
ørnet
perfektum partisipp
ørnet
verbalsubstantiv
ørning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`rnə]
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
ørne seg
litterært, sjelden, om
nese, profil
krumme seg, bue seg (som nebbet på en ørn)
SITAT
-
øinene var koldt graa; næsen ørnet sig imponerende